Fiskarlaget Nord viser til den forskjellsbehandling de ulike grupperingene i kystflåten har vært utsatt for i forbindelse med struktureringsprosessen som er gjennomført under de to siste regjeringene.  Prosessen har slått forskjellig ut, alt ut fra utgangspunktet for de som ønsket å delta i den frivillige struktureringsprosessen.

Konsekvensen for de som havnet på hver sin side av strukturpausen blir da som følger:

-          Tilsvarende – nærmest identiske – fartøy er ulikt behandlet med hensyn på antall kvoter de kan tilføres avhengig av om de foretok struktureringen/kvotetilførselen før eller etter strukturpausen.

-          Fartøy under 15 m er ikke gitt de samme mulighetene som fartøy over 15 m til strukturering

-          Fartøy under 11 m har ikke fått adgang til strukturering i det hele tatt. Kondemneringsordningen de har vært tilbudt, har i liten grad bidratt til kvoteøkning for den enkelte, og har ikke i tilstrekklig grad gitt de gjenværende i gruppen tilfredsstillende lønnsomhet. Samfiskeordningen som ble lovet har uteblitt.

Med bakgrunn i Stortingsmelding 21 (2006-2007) har Fiskarlaget Nord satt opp noen eksempler som viser hvor galt gjeldene strukturpolitikk slår ut for det enkelte fartøy i gruppen over 15 meter, for fartøy under 15 og 11 meter blir lønnsomheten til dels verre når man legger til grunn nødvendig flåtefornying og rekruttering.

I Stortingsmeldingen legges det tilrette for struktur med 2 x grunnkvote, og med en mulighet for spesialisering innen bunnfisk eller pelagisk, hvor en da kan ha 3 x grunnkvote og en tilleggskvote i et annet fiskeri.

Hvis en velger 2 x grunnkvote i begge gruppene for et fartøy med hjemmelslengde på 27 meter, f.eks. 2 x NVG-sild og 2 x torsk gir denne kombinasjonen følgende kvoter og bruttoinntekts grunnlag basert på 2009 tall;

• 2 x torsk, ca.220 tonn x 15 kroner = 3,3 mill kr.

• 2 x NVG-sild, ca 2730 tonn x 2.5 kroner = 6,8 mill kr.

• Totalt gir dette en brutto omsetning på 10,1 mill kr.

• En ser her at 2 x sild og 2 x torsk ikke har mer bruttoomsetning en 3 x sild som gir 10,2 millioner kr.

Fiskarlaget Nord vil vise hvor stor differansen i total bruttoinntekt er over tid for fartøy som har hatt anledning til å strukturere før strukturpausen sammenlignet med et fartøy som har strukturert etter. Førstnevnte fartøy har hatt anledning til å strukturere tre torsk og tre sild, mens det andre fartøyet bare har hatt mulighet til å strukturere to torsk og to sild.

Et fartøy med tre grunnkvoter (sild og torsk) vil med dagens priser ha en årlig bruttoinntekt på 15 millioner kr. Et fartøy med 2 grunnkvoter (sild og torsk) vil ha en årlig bruttoinntekt på 10 millioner kr. Et fartøy med tre grunnkvoter har altså en årlig bruttoinntekt som er fem millioner høyre enn et fartøy med to grunnkvoter. Dette resulterer i at et fartøy som har strukturert med de gjeldende strukturregler allerede har tapt 20 millioner i bruttoomsetning siden 2006.

I tillegg til at de fartøy som strukturerte etter stoppen i 2006 fikk innskrenkning i antall strukturkvoter ble det også gjort nedkortning på hvor mange år strukturperioden skulle vare. Fartøy som strukturerte i 2005 fikk ha kvotene 25 år, mens de resterende fikk en strukturperiode på 20 år. Dette vil gi store utslag i omsetning de siste fem årene i strukturperioden slik at differansen for disse to fartøyenes bruttoinntekter vil etter 25 år være på 150 - 200 millioner kronet avhengig av prisutvikling.    

At noen så kom til 3 x torsk, 3 x sild og 3 x makrell før reglene ble forandret forsterker den skjevhet som næringen sliter med, og har til de grader medført danning av et A og B lag i kystflåten.

Med nesten halvering av priser i hvitfiske, konkurranse mot annen maritim næring, sviktende rekruttering og en aldrende flåte, skulle det være et minimumskrav at utøverne har like muligheter for struktur i sin drift. Fiskarlaget Nord ser at de som kom i mål med 3+3 + 3 har muligheten til konkurransedyktig lønn og arbeidstid (1-1) i forhold til konkurrerende næringer.

Fiskarlaget Nord krever at det kunstige skillet mellom bunn fisk/pelagisk fisk oppheves slik at utøverne selv får velge den driftsform som passer best, og derigjennom får benytte 3 x grunnkvote. Og at de som velger spesialisering innen f.eks hvitfisk får mulighet til samme nødvendige lønnsomhet, uavhengig av dagens låste system med max tre kvoter.

For kystfartøy nord for 62°N som både er avhengige av å fiske torsk og NVG-sild inntrer det dermed en begrensning sammenlignet med fartøy som strukturerte før strukturpausen: de må velge om de vil ha tredoblet torskekvote (inkl. sin egen opprinnelige) eller tredoble sildekvote, eller om de aksepterer to av hver. Unntaket er i rent pelagisk fiske der et fartøy fortsatt kan ha både tre sildekvoter og tre makrellkvoter på et fullstrukturert fartøy, sistnevnte mulighet gir god lønnsomhet, mens de i nord som velger tre torsk i bunnen ikke har mulighet til samme lønnsomhet.

Fiskarlaget Nord legger også betydelig vekt på at fartøy i de to minste gruppene må gis anledning til å tilføre fartøyene tilstrekkelig kvotegrunnlag slik at det gis lønnsomhet for å kunne være mer enn en person ombord under fiske. Dette vil øke sikkerheten til en svært utsatt flåtegruppe og kunne danne grunnlag for nyrekruttering av ungdom som mannskap også i disse størrelsesgruppene.”

På denne bakgrunn krever Fiskarlaget Nord at hele struktur-/kondemneringsprosessen må gjennomgås, og at de urettferdigheter som er skapt av myndighetene, blir rettet opp. Det må sikres at alle grupperinger gis en likeverdig behandling og sikres muligheten for et driftsgrunnlag som gjør at kystflåten vil framstå med attraktive arbeidsplasser uansett driftsform og fartøystørrelse. Det må snarest etableres ordninger som gir alle fartøy i kystflåten samme rammevilkår. I påvente av en gjennomgang av struktur-/kondemneringsprosessen må det sees på midlertidige løsninger som sikrer lønnsomheten i kystflåten. Fiskarlaget Nord vil her vise til Norges Fiskarlags landsstyrevedtak av 15. mai d.a. hvor forslag til driftsmessige tiltak for fiskeflåten for å redusere negative effekter av finanskrisen ble tatt opp.

Fiskarlaget Nord presiserer at det er kun gjennom god lønnsomhet i alle grupper, kystflåten vil kunne være i stand til den møtende arbeidsmarkedskonkurranse og nødvendig flåtefornying som i dag er gjeldene. Og det er kun gjennom god lønnsomhet, kystflåten i fremtiden vil kunne bringe på land det høykvalitetsråstoffet Norge bør være bekjent med. For å lykkes med dette må myndighetene snarest, og sammen med næringen utjevne og forbedre strukturmulighetene i kystflåten.