Det var stor enighet på møtet om at kontakten mellom Fiskeri og kystdepartementet og Norges Fiskarlag må få en fast form i fremtiden, bl.a sett i lys av at fiskeriavtalen er avviklet.
Temaene som ble tatt opp under møtet var mange. Her kan nevnes: russisk overfiske, seilingsleder utenfor territorialgrensen, avgiftsnivået for fiskeflåten, og spørsmålet om en strukturordning for flåten under 15 m.
Spørsmålet om innføring av ressursrente, slik det er nevnt i stortingsmeldinga ”Den blå åker”, ble også berørt av flere. Og Fiskeri og kystministeren slo fast det han tidligere har sagt at dette er en sak som skal utredes i nært samarbeid med næringa.
Han minnet også om at det var Stortinget som hadde bedt om en vurdering av dette.
Meldinga skal behandles av Stortinget 27.mai.
Landsstyret var også innom den utviklingen som nå skjer på eiersiden i fiskeflåten, og mange er svært skeptisk til at det blir etablert eierkonstellasjoner som i realiteten er slik organisert at det er minoritetseierne som sitter med den reelle innflytelse i selskapene. Landsstyret frykter at dette uthuler Deltakerloven, og bryter med målsettingen om en fisker eid flåte.
Fiskeri og kystministeren har tidligere slått fast at departementet vil gå grundig inn i slike avtaler, noe han også bekreftet på møtet.

For Norges Fiskarlag er det viktig å ha slike uformelle møter med den politiske ledelse i Fiskeri og kystdepartementet, der en åpent kan drøfte ulike problemstillinger som organisasjonen er opptatt av.

Taket for basiskvotar i dei nemnde forskriftene er 375 tonn for industritrål, og 650 tonn for ringnot. Styret i Fiskarlaget Vest går inn for at desse blir oppretthalde.

Styret i Fiskarlaget Vest vil peike på at det var, og har vore fram til no, i forskrifts form, ein udiskutabel forutsetning at etter utløp av enhetskvoteperioden skulle gevinsten falle tilbake på heile gruppa, og gje samtlege innanfor gruppa ein gevinst. Dette då det vert færre fartøy å fordele gruppekvoten på.Overkapasitet.
Styret i Fiskarlaget Vest stiller seg spørjande til måten som er brukt i notatet for å definere overkapasitet på.

Det kan, etter styret si meining, ikkje vere antal driftsdøgn åleine innan gruppene som skal vere indikasjon på overkapasitet. I høyringsnotatet meiner ein at eit fartøy som blir drifta optimal har 330 driftsdøgn i året for ringnot, og 303 for industritrål.

Styret meiner at den enkelte flåtegruppe, og spesielt det enkelte fartøy, si lønsemd òg bør leggjast til grunn ved bruk av betegnelsen overkapasitet.

Styret i Fiskarlaget Vest meiner ein ikkje kan feste lit til tala for optimal mengde fartøy pr. gruppe som er skissert i høyringsnotatet i gruppene ringnot og industritrål. Den estimerte overkapasiteten i til dømes ringnot på 9 fartøy er etter styret si meining ikkje meir enn denne gruppa bør ha som buffer for å kunne ta kvotar me deler med andre land.

I høyringsnotatet blir det m.a. sagt at "en kontinuerlig fornying er nødvendig for å opprettholde en fiskeflåte som kan ivareta råstoffet - alt råstoffet- på en optimal måte, og som kan tilby gode og trygge arbeidsplassar."

Det har foregått, og foregår, kontinuerleg fornying, spesielt i ringnotflåten. Dette kan indikere både at det er bra lønsemd, samt at det er innsats-/risikovilje slik det er no.

Er det ønskjeleg at eit fåtal av t.d. ringnotbåtar skal drifte 330 døgn, dersom lønsemda tilseier at fleire båtar kan vere i drift i færre døgn, og likevel ha nok lønsemd?

Strukturordning.

Styret i Fiskarlaget Vest er på prinsipielt grunnlag imot at enhetskvoteordninga for

havfiskeflåten vert gjort om til ei strukturordning.

Styret meiner at tidsramma og tilbakefall av kvotegevinst til heile gruppa var eit hovudelement den gongen enhetskvoteordninga vart innførd, og at fiskarane heile tida har festa lit til at ordninga skulle bli ståande i ein periode på 13 - 18 år.

Styret i Fiskarlaget Vest vil vise til at ingen lov i prinsippet skal ha tilbakeverkande kraft, og etter styret i Fiskarlaget Vest si meining må dette òg naturlegvis gjelde for enhetskvoteordninga.

Eigedomsrett.

Styret i Fiskarlaget Vest meiner at ei strukturordning som foreslått vil, særleg i havfiskeflåten, føre til store konsentrasjonar av fiskerettigheter og kvotar på få hender.

Faren for at fiskarane vil miste eigedomretten til flåten kan auke dramatisk, noko som vil bety mulighet for bortfall eller klar svekking av deltakarlova, og dermed òg råfisklova.

Desse to lovene er fiskarane sine grunnlover, og det må dei òg vere i framtida.
 
Styret i Fiskarlaget Vest vil peike på faren ved at eksterne interesser utanom fiskerimiljøet får eigaradgang til flåten. Eigarandelar i fartøy kan då bli salsobjekt på børsen, og utanlandske interesser kan då sikre seg eigarandelar i den norske flåten. Det same vil skje ved eit eventuelt framtidig EU-medlemskap, dersom ein ikkje vernar om deltakarlova og råfisklova.

Fordeling av ressursane mellom gruppene.

Styret i Fiskarlaget Vest viser til at det i høyringsnotatet vert konstatert med at den

prosentvise fordelinga av fiskeressursane mellom dei enkelte gruppene blir forutsatt å ligge fast. Dette for at ein skal kunne foreta langsiktig planlegging, og stimulere til strukturtilpassing.

Styret minner om at det er lagt opp til at landsmøtevedtaket om fordeling av ressursane mellom dei ulike flåtegruppene, som blei vedtatt i m.a. 2001, skal evaluerast/takast opp igjen på Landsmøtet i 2007.

Styret vil peike på at det aldri kan gjevast evigvarande garantier frå det politiske miljø, verken med omsyn til strukturordning eller fordeling av fiskeressursar, det skulle for øvrig denne høyringssaka vere eit klassisk eksempel på.

Ordningar vil alltid endrast i tråd med skiftande regjeringar.
 
Konklusjon.

Styret i Fiskarlaget Vest går inn for at innført periode (13-18) i enhetskvoteordninga må førast vidare til periodane utgår, slik det var tenkt ved innføringa av ordninga.

Den tiltenkte gevinsten går då til alle, både dei som har nytta seg av ordninga, og til dei som har venta, slik utgangspunktet var.

Styret i Fiskarlaget Vest går derfor inn for at forslaget til forskrift om innføring av strukturkvoteordning i havfiskeflåten vert trekt tilbake. ”
Styremedlem Olav O. Østervold stemte for fleirtalsvedtaket til Austevoll Fiskarlag. Vedtaket følgjer vedlagt protokollen.