Årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag ble på fredag ettermiddag enige om et vedtak i saken om ressurer, reguleringer og seismikk. Da saken ble drøftet i går ettermiddag ble det fremsatt mange og nokså omfattende forslag til endringer av styrets innstilling.

Etter avsluttet debatt ble saken oversendt til Redaksjonsnemnda. Formann i Redaksjonsnsmda, Steinar Jonassen forteller om vilje til kompromisser uten at dette i for stor grad gikk på bekostning av at ikke forslagsstillerne fikk frem sine syn. 

 Les årsmøtets vedtak i saken.

Sak 9: Ressurs, regulerinG OG struktur i flåten - PETROLEUMSVIRKSOMHET UTENFOR KYSTEN AV NORD - NORGE 

"1.

Årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag tar innledningene til statssekretær Vidar Ulriksen og generalsekretær Jan Skjærvø til orientering.

2.

Årsmøtet mener generelt at reguleringene i de enkelte fiskeriene nå er inne i akseptable spor og ber styret følge dette opp i forhold til neste års reguleringer.

Når det gjelder Finnmarksmodellen og deling av kystgruppen på 11 meter i stedet for 10 meter samt fordeling av kvantum mellom disse gruppene var dette et meget omdiskutert tema foran og under Landsmøtet i Norges Fiskarlag i 2007. I vedtaket kom det frem at 10% av kvotemengden som fartøy mellom 10 - 10,99 meter hadde skulle beholdes i gruppen 11 - 14,99 meter. Ut fra de reguleringer en har hatt på torsken de siste par årene kan det se ut for at dette ble riktig.

Årsmøtet viser til at lukket gruppe under 11 meter i år har et vesentlig kvantum torsk igjen å fiske. Årsmøtet krever at det gjennomføres en ordning med kvotefleksibilitet på 10% på gruppenivå i Finnmarksmodellen også i fisket etter torsk. I dagens situasjon er det i første rekke gruppen under 11 meter som vil nyte godt av en slik ordning. Det kvantum som ikke kan inngå i en ordning med kvotefleksibilitet må i år refordeles til øvrige grupper i Finnmarksmodellen. Årsmøtet forutsetter at gruppen under 11 meter skal ha fritt fiske etter torsk ut året.

3.

Dersom kystgruppen i fisket etter norsk vårgytende sild fisker opp sin gruppekvote tidlig i høst mener årsmøtet at overreguleringen har vært for høy og ber om at denne settes noe ned i 2010.

Årsmøtet mener også at det på grunn av høy fisketakt i fisket etter norsk vårgytende sild i år bør kunne forskutteres å fiske 10% av gruppens kvote for 2010. Dette kvantumet må da inngå i årets gruppekvote for fiske for de fartøy som enda har kvote igjen.

4.

Årsmøtet konstaterer at gjennomsnittsalderen til norske fiskere er ganske høy. Samtidig er antallet yngre fiskere lavt. Årsmøtet mener det derfor må iverksettes tiltak som gjør at man trekker unge folk inn i næringa. Rekruttering som mannskap er ikke vanskelig så lenge næringa kan tilby konkurransedyktige vilkår. Imidlertid er det for tiden for kostbart for yngre personer å skaffe seg fiskefartøy med rettigheter. Dette har Fiskeri- og kystdepartementet prøvd å rette på gjennom en ordning med rekrutteringskvoter og etablererstipend.

Det er svært mange søkere på disse ordningene og med 10 rekrutteringskvoter hvert år i 3 år og 30 etablererstipend vil man ikke komme langt i forhold til å erstatte de båteierne som går ut de nærmeste årene. Årsmøtet tror at det blir veletablerte redere med ordnet økonomi som kommer til å vinne budrundene i forhold til fartøy som legges ut for salg.

I den grad myndighetene skal videreføre ordninger med rekrutteringskvoter mener årsmøtet at en slik ordning må omfatte rekruttering også til andre fiskerier enn fisket etter torsk. Rekruttering til seinotfiske, makrellfiske etc kan være eksempler på det. Sånn sett vil rekrutteringsordninger i større grad bli landsomfattende.

Årsmøtet krever at evt. kvanta som avsettes til rekruttering tas av norsk totalkvote før fordeling på de enkelte flåtegrupper.

Årsmøtet har mest tro på ordningen med etablererstipend. Dette fordi det i første rekke er mangel på egenkapital som hindrer ungdom i å kjøpe seg fartøy. Et stipend på kr. 250.000,- er for lite for å anskaffe seg eget fartøy. Årsmøtet ber derfor om at stipendet for senere år økes til kr. 500.000,- slik at en får effekt av ordningen.

5.

Årsmøtet konstaterer at turistfisket hvert år øker i omfang. Nye aktører kommer til på utleiemarkedet og aktiviteten er meget stor på de enkelte anleggene. Årsmøtet registrerer at Fiskeri- og kystdepartementet fra årsskiftet kommer til å innføre minstemålsbestemmelser som også skal gjelde fritidsfiskere og turistfiskere. Det er bra.

Det som ikke er bra er at myndighetenes oppfølging i form av kontroll av kvantum på grensa svikter. Selv om det i år er beslaglagt ca 3.500 kg fisk på norske grenseoverganger representerer dette bare toppen av et isfjell. Etter årsmøtets mening ser det ikke ut for at kontroll på grenseovergangene har særlig prioritet fra myndighetenes side. Tollvesenet som er den etaten som skal kontrollere opplyser at de ikke har nok ressurser. Det er derfor Regjeringen som nå må ta tak i saken og bevilge de nødvendige ressursene ellers blir bestemmelsen om maksimum 15 kilo filet bare en ren papirbestemmelse.

Årsmøtet viser til at ulykkesfrekvensen blant turistfiskere er svært høy. Dette er et problem som det må tas tak i. Turistanleggene som leier ut små båter til turister for fiske i åpne farvann må sørge for bedre sikkerhet for turistene. Årsmøtet krever også at Sjøfartsdirektoratet i betydelig grad lemper på kravene som stilles for at yrkesfiskere kan ta turister med ut på havet.

Årsmøtet registrerer at Fiskeridirektoratets tipstelefon ikke fungerer i forhold til tips om fiskesmugling. Medlemmer av Nordland Fylkes Fiskarlag har møtt en heller avvisende holdning når de har kontaktet tipstelefonen. Det er beklagelig og årsmøtet ber Fiskeridirektoratet skjerpe seg i forhold til denne type tips.

6.

Årsmøtet mener at det bl. a ut fra markedssituasjonen ikke må vedtas en økning i TAC på nordøstarktisk torsk utover det handlingsregelen tilsier på inntil 10%. Årsmøtet er fortsatt ikke enig med forskerne om utviklingen av bestanden av kysttorsk. At noen fjordtorskbestander er nedfisket til under et bærekraftig nivå er nok korrekt, men dette gjelder ikke kysttorsken som forskerne ikke har tilstrekkelig oversikt over.

Årsmøtet har det inntrykk at ressurssituasjonen for de fleste fiskeartene som norske fiskere beskatter er god. Imidlertid registrerer årsmøtet en viss bekymring for bestanden av sei nord for 62 g. N. Årsmøtet maner derfor til forsiktighet i forhold til uttaket av sei.

Årsmøtet viser til en positiv utvikling i bestanden av blåkveite, men at fartøykvotene likevel har vært på samme nivå over mange år. Årsmøtet mener at det er på tide med en betydelig høyning av kvotene til hvert enkelt fartøy.

Årsmøtet registrerer at bestanden av uer har økt markant de siste årene. Dette gjør det svært vanskelig å drive et lovlig fiske etter sei, lange og brosme. Årsmøtet krever derfor at det tillates et direkte fiske etter uer fra og med juni til og med august og at lovlig bifangst settes til 30% resten av året.

7.

Årsmøtet beklager at det ikke er gjennomført en evaluering av strukturkvoteordningen. Både Nordland Fylkes Fiskarlag og Norges Fiskarlag har tidligere krevd strukturering i gruppen under 11 meter. Dette står en fortsatt fast ved.

Årsmøtet beklager meget sterkt at kystflåten avhengig av hvilken politisk ledelse en har hatt har fått ulike rammer for sin strukturering. Dette har ført til at vi har divisjonsforskjeller i flåten med hensyn til muligheten til å forbedre driftsgrunnlaget. Årsmøtet krever at hele flåten snarest får like rammer for sin strukturering.

8.

Årsmøtet viser til årsmøtets vedtak i 2008 der laget meget klart uttalte at en ikke kan akseptere petroleumsvirksomhet i områdene Nordland VI, Nordland VII, Troms II og Møreblokkene. Det samme årsmøtet uttrykte også sterk bekymring over de langsiktige konsekvensene av ulike petroleumsaktiviteter og at mange forhold rundt slik aktivitet enda er uavklart. Årsmøtet står selvsagt fortsatt fast på dette.

Årsmøtet registrerer at Oljedirektoratet i år gikk meget langt for å få gjennomført en planlagt seismikkskyting utenfor Vesterålen. At direktoratet fikk gjennomført de seismiske undersøkelsene skyldes ordningen der fiskere ble tilbudt en økonomisk kompensasjon for ikke å drive fiske i de aktuelle seismikkområdene.

Nærmere 200 fiskere fikk tilbud om frikjøp. Dette viser at aktiviteten i området er høy, selv om dette er midt på sommeren. Etter årsmøtets mening viser dette også at Stortinget drev en ren overkjøring av fiskeriinteressene gjennom sin beslutning om at det som en del av arbeidet med forvaltningsplanen skulle gjennomføres seismiske undersøkelser i området. Dette beklager årsmøtet meget sterkt.

Resultatet for fiskerne etter årets seismikkskyting er sterkt reduserte fangstrater selv lenge etter at seismikkskytingen ble avsluttet. Dette mener årsmøtet dokumenterer at seismikk har skremmeeffekt. Årets seismikkundersøkelser viser i tillegg meget tydelig at en sameksistens mellom fiskeri og petroleumsvirksomhet på den smale sokkelen utenfor Vesterålen ikke er mulig.

Årsmøtet viser også til at den frikjøpsordningen som ble etablert i år, og som bidro til at Oljedirektoratet kunne gjennomføre de seismiske undersøkelsene har konsekvenser ut over selve perioden for frikjøp. En av konsekvensene er at for tredje år på rad er fiskerne som drifter utenfor Vesterålen og Lofoten fratatt mulighetene for et lønnsomt høstfiske som følge av seismikkens skremmeeffekter. Næringen er i så måte henvist til en dårlig fungerende erstatningsordning der søkerne stort sett avvises med sine krav eller får redusert erstatningskravet betydelig i forhold til søknaden. I tillegg blir de som søker presentert med navn i media.

Dette mener årsmøtet ikke er akseptabelt og ber styret arbeide med en forbedring og utvidelse  av erstatningsordningen. I så måte adresseres et meget sterkt ansvar til Regjeringen om å bidra til en slik forbedring. Årsmøtet mener at også fiskeindustrien må tilbys en erstatningsordning i den grad den lider tap som følge av petroleumsaktiviteter.

Årsmøtet er sterkt kritisk til at Oljedirektoratet i det hele tatt tilbød en frikjøpsordning. Dette viser at bare en har økonomi i ryggen kan en tillate seg det meste. Det viser også at Oljedirektoratet var nærmest desperat i forhold til å få gjennomført den planlagte seismikkskytingen.

Blant fiskerne har frikjøpsordningen blitt svært omstridt. Årsmøtet mener at frikjøp som prinsipp overhodet ikke kan aksepteres og tar derfor avstand fra denne. Imidlertid kan en ikke se bort fra at myndighetene eller oljenæringen på et senere tidspunkt igjen kan tilby fiskerne frikjøpsordninger. I den grad slike tilbud fremmes, og planlegges gjennomført krever årsmøtet at det skal komme som et resultat av drøftinger direkte med Norges Fiskarlag.

Årsmøtet er også sterkt kritisk til at Oljedirektoratet rekvirerte meget store områder utenfor Vesterålen og Troms for å skyte seismikk, mens bare en liten del av disse områdene ble undersøkt. I ettertid har også Oljedirektoratet innrømmet at det rekvirerte området var mye større enn nødvendig. Årsmøtet mener at en slik framtreden er meget arrogant.

Nordland Fylkes Fiskarlag vil komme tilbake til denne saken når den reviderte forvaltnings-planen for Lofoten - Barentshavet foreligger.

b)

Årsmøtet registrerer at det har vært fremsatt en betydelig kritikk mot styret i Nordland Fylkes Fiskarlag. Dette fordi styret i et vedtak har uttalt at det på visse betingelser kunne akseptere en frikjøpsordning slik at årets seismikkskyting kunne gjennomføres og samtidig som man kunne skaffe seg svært viktig kunnskap om bl. a skremmeeffekter på fisk.

Årsmøtet tar denne kritikken til etterretning, men mener at situasjonen der og da kunne forsvare en slik aksept selv om dette var å tøye årsmøtets vedtak i 2008 om petroleumsvirksomhet noe langt."