Årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag frykter at uten økonomisk hjelp til fiskeindustrien kan det gå mot konkurser i fiskeindustrien. -   Store deler av fiskeflåten i Nord-Norge er avhengig av kjøpere nær fiskefeltene. Dette sikrer lønnsomhet i form av lavere driftsutgifter, lokale arbeidsplasser på landsiden og lys i husene. Disse realitetene må nå myndighetene ta inn over seg, og sette i verk akutte tiltak som sikrer de små fiskeribedriftene i de økonomisk vanskelige tidene vi nå er på tur inn i og det haster uttalte årsmøtet blant annet.

Årsmøtesak 10: PRIS OG OMSETNINGSSITUASJONEN - ØKONOMI I NÆRINGEN - vedtak

1.

Årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag tar innledningene til Svein Wara i Eksportutvalget for fisk og Svein Ove Haugland, Norges Råfisklag til orientering.

2.

Årsmøtet viser til at økonomien til mange fiskere er meget vanskelig etter at markedene særlig for torsk og hyse har sviktet de siste månedene. Sterk konkurranse fra andre land som betjener markedene med torsk samt konsumpreferanser på billig oppdrettsfisk ligger til grunn for markedsvanskene.

Årsmøtet registrerer den innsats som fra ulikt hold har vært lagt ned for å dempe markedskrisen både i industrileddet og i flåteleddet. Mange ulike organisasjoner som representerer fiskerinæringen har bidratt og har gjort en god jobb.

Årsmøtet er imidlertid ikke fornøyd med de tiltakene som Regjeringen ved Fiskeri- og kystdepartementet har bidratt med. Etter årsmøtets mening virket det lenge som at departementet ikke skjønte alvoret i situasjonen og dette førte til at hjelpetiltak ble iverksatt alt for sent. De fleste tiltakene som har vært satt i verk har vært feil innrettet og har virket dårlig. Her mener årsmøtet at Fiskeri- og kystdepartementet har vært alt for redd for å iverksette tiltak som har kunnet styrke likviditeten i næringen.

I denne sammenheng vises det til at en har forsøkt å få til ordninger for alle de fiskerne som ikke fikk leveranser av fisk i vinter og som derfor måtte henge kvoten sin på hjell. De aller fleste av disse har hatt liten eller ingen inntekt siden i vinter fordi de ikke har fått solgt den ferdigproduserte fisken og heller ikke så langt har oppnådd å være omfattet av en eller annen økonomisk ordning.

Årsmøtet er tilfreds med at Fiskeri- og kystdepartementet har bevilget penger til markedsføring av norsk fisk og mener at denne satsingen må styrkes betydelig for at den skal få ønsket effekt. Samtidig er det næringens plikt å også bidra til en økt markedsføring. Årsmøtet viser i denne sammenhengen til vedtak i Representantskapet i Norges Råfisklag som krevde en økning av eksportavgiften for å styrke markedsføringen. Årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag støtter dette kravet og ber Norges Fiskarlag ta det videre til Fiskeri- og kystdepartementet.

Årsmøtet krever med bakgrunn i bl. a foranstående at Fiskeri- og kystdepartementet sammen med næringa kommer frem til tiltak som bedrer den økonomiske situasjonen for de fiskerne og de fiskeindustribedriftene som er hardest rammet. Årsmøtet mener i denne sammenheng at det må arbeides maksimalt for å unngå konkurser i næringa. Det antall aktører man nå har i næringa er det som skal til for å få denne til å gå rundt. Vi har ingen å miste.

3.

Årsmøtet viser til at den vanskelige mottakssituasjonen i vinter påførte fiskerne store økonomisk tap. Mange kjøpere utnyttet en vanskelig situasjon ved å presse fiskerne på pris ved at det kategorisk ble trukket 40% av minstepris. Dette er en form for uthuling av Råfiskloven som både de involverte fiskerne og kjøperne må ta ansvar for. Årsmøtet vil oppfordre spesielt fiskerne om å ikke la seg presse til en slik måte å drive forretning.

Årsmøtet er kjent med at denne praksisen enda holder seg enkelte steder og ber Norges Råfisklag om snarest å ta affære overfor kjøpere som konsekvent, og uten å vurdere kvalitet skriver ned råstoffprisen med 40%.

4.

Årsmøtet beklager meget sterkt den situasjonen som kvalfangstnæringen har kommet i etter at det er kommet sterke restriksjoner på fangsten som følge av at kjøperne ikke får solgt kjøttet videre til konsumentene. Her mener årsmøtet at det både er mangel på markedsføring, liten vilje hos detaljistene til å selge kvalkjøtt samt dårlige muligheter til eksport som spiller inn. Årsmøtet ber både Fiskeri- og kystdepartementet og organisasjoner om å ta tak i denne problemstillingen. Det blir et stort tap for Norge og norsk fiskerinæring dersom kvalfangsten skulle opphøre.

Årsmøtet ser eksport av kvalkjøtt som eneste utvei for igjen å styrke kvalfangstnæringen. Årsmøtet ber Fiskeri- og kystdepartementet om å gjøre en innsats for å få i gang eksporten til Japan og evt. andre nasjoner.

5.

Årsmøtet registrerer de mange angrepene på Råfiskloven. Mest er det fiskeindustrien, men også en del politikere som anser en oppheving av Råfiskloven som det mest saliggjørende og som et orakelsvar på de problemene næringa sliter med. Årsmøtet mener at det ikke er så enkelt. Nordland Fylkes Fiskarlag kan ikke under noen omstendighet godta at Råfiskloven røres. Loven må fortsatt bestå som en garanti for trygg omsetning av fisk til garantert minstepris og sikkert oppgjør til fiskerne.

Årsmøtet mener at hovedproblemet i forhold til de problemstillinger som tas opp er at kjøperne i gode tider byr over hverandre for å få tak i råstoff og dermed kjøper dette alt for dyrt. I neste omgang, når det er dårlige tider så underbyr kjøperne hverandre ute i markedene. Årsmøtet vil be kjøperne om å være mer edruelig i forhold til å kjøpe råstoff til en pris langt over minstepris selv om det også er gode tider ute på markedene. For fiskerne er det selvsagt bra å få godt betalt, men de samme fiskerne har ved flere anledninger advart kjøperne mot å betale det vi godt kan kalle fantasipriser for råstoffet. Dette fordi det i neste omgang fører til et prispress motsatt vei.

Årsmøtet mener at kjøperne i stedet for å bruke all energi på å skvise Råfiskloven heller bør praktisere loven som det rammeverket den er i forhold til pris og omsetning. Årsmøtet konstaterer at det ikke er politisk vilje til å frata fiskerne den retten som de har til å forhandle markedsbetingede minstepriser med kjøperne. Dette standpunktet forutsetter en føres videre i det nye Stortinget som snart skal tre sammen.

6.

Nordland Fylkes Fiskarlag forlanger at Fiskeridirektoratets planer om innføring av sporing og elektronisk fangstdagbok øyeblikkelig trekkes tilbake. Videre må det startes et arbeid hvor Norges Fiskarlag og myndighetene avklarer behovet for, nytten av og konsekvensene av de foreslåtte kravene.

Nordland Fylkes Fiskarlag kan ikke lenger godta at fiskerne mistenkeliggjøres og kriminaliseres av det offentlige byråkratiet og i denne saken Fiskeridirektoratet.

7.

Årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag konstaterer at flere aktører starter og driver fiske uten å kontakte Kystvaktsentralen for å innhente opplysninger om andres aktivitet, samt gi opplysning om egen aktivitet. Dette skaper mange unødige konflikter og årsmøtet krever derfor innmeldingsplikt til Kystvaktsentralen for all fiskeriaktivitet utenom juksa og dorg.

8.

Årsmøtet registrerer Regjeringens uttalte satsing på oppdrett av torsk. Sist kom dette til uttrykk i Regjeringens strategi for satsing i marin sektor som ble lagt frem i midten av mai i år. Dette da den tradisjonelle fiskerinæringen nærmest lå med brukket rygg på grunn av markedsproblemene for torsk.

Årsmøtet er sterkt imot at det offentlige skal satse på oppdrett av torsk når markedssituasjonen er så vidt vanskelig. Selv om EFF uttaler at oppdrettstorsk og villfanget torsk går til ulike markeder mener årsmøtet at det på ferskmarkedet er konkurranse mellom villfanget torsk og oppdrettstorsk.

I tillegg til markedsproblematikken er det fortsatt mange uløste spørsmål knyttet til oppdrett av torsk. Dette er rømming, gyting i mær, sykdom og miljømessig belastning. Konkurransen om areal i kystsonen er også en viktig faktor. Etter årsmøtets mening er arealkonflikter for tiden mer regelen enn unntaket og en krever i så måte at både den enkelte kommune samt Fiskeridirektoratet og etter hvert Nordland Fylkeskommune tar hensyn til fiskerinæringens behov for areal.

Årsmøtet krever at Regjeringen i betydelig grad demper ned sin satsing på torskeoppdrett og i stedet øker innsatsen i forhold til forskning på torskeoppdrettsnæringens innvirkning på lokale fjordtorskstammer / kysttorsk samt innvirkning på miljøet i fjorder og nære kystområder. Årsmøtet mener at den satsing som Fiskeri- og kystdepartementet har synliggjort på torskeoppdrett er feil ende å begynne i. Alle konsekvenser rundt torskeoppdrett burde etter årsmøtets mening vært avklart før satsingen ble realisert.

Årsmøtet mener at konsekvensene for villfisknæringa ved å selge oppdrettstorsk utenfor Råfiskloven ikke er godt nok utredet. Årsmøtet vil be Norges Fiskarlag og salgslaga i samarbeid om å starte et arbeid med å utrede fordeler og ulemper med en felles markedsføring og salg av oppdrettstorsk. 

9.

Nordland Fylkes Fiskarlags medlemmer har gjennom det siste året hatt store inntektsreduksjoner som følge av svikt i markeder og reduksjoner i fiskeprisene. I tilegg har Oljedirektoratet gjennomført seismikkskytinger, og dette har redusert inntektene ytterligere. Mange fiskebåtredere er derfor i økonomiske vanskeligheter, og bankene bestemmer utfallet av dette.

Årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag har derfor stor forståelse for situasjonen for de mange fiskeindustribedriftene langs kysten som sliter med fisk på lager som ikke får solgt fisken til priser som dekker utgiftene. Når nå aktører er, eller føler deg tvunget til å avhende lagrene til underpriser og er nødt til å realisere tap i den forbindelse, så er årsmøtet bekymret over hva dette vil medføre for bedriftene og arbeidsplassene på land. I tillegg er årsmøtet sterkt bekymret for hvilke konsekvenser tapene får for fremtidens struktur på landsiden. Ikke minst ser årsmøtet faren for at store aktører kjøper opp fiskebruk på kysten for senere å rasjonalisere og legge ned. Dette kan føre til at mange fiskerisamfunn blir utradert på kort tid.

Myndighetene må nå ta ansvar og bidra på ulike måter for å berge strukturen i kystsamfunnene. Det er lovet 250 mill. kr. til dekning av likviditetslån, men dette er på langt nær nok. Det bør komme på plass ordninger og kapital som kan sikre at fiskebedriftene både kan fortsette å kjøpe fisk og tilpasse seg nye markedssituasjoner. Slik situasjonen er nå så er mange små aktører prisgitt bankene som skal ha sine lån innfridd med renter på toppen, og konkurser er dermed ikke til å unngå.

Store deler av fiskeflåten i Nord-Norge er avhengig av kjøpere nær fiskefeltene. Dette sikrer lønnsomhet i form av lavere driftsutgifter, lokale arbeidsplasser på landsiden og lys i husene. Disse realitetene må nå myndighetene ta inn over seg, og sette i verk akutte tiltak som sikrer de små fiskeribedriftene i de økonomisk vanskelige tidene vi nå er på tur inn i. Det haster."