Styret i Nordland Fylkes Fiskarlag har 07.09.2009 gjort følgende vedtak:

"1.

At den konvensjonelle nord - norske fiskeflåten bidrar til å "finansiere" kvotebyttet med andre land er noe en har påtalt ved flere anledninger. Dette er et bytte som havfiskeflåten drar nytte av. Derfor er dette et forhold som bør ses nærmere på så snart som mulig.

2.

LU har påvist en betydelig overføring av pelagiske rettigheter fra nord til sør. Dette har ikke bare sammenheng med mangel på begrensninger i salg av pelagiske rettigheter. Dette skyldes like mye det regelverket man har for strukturering i fiskeflåten der rederiene blir tvunget til å velge om de skal ha spesialisering i torskesektoren eller i pelagisk sektor.

3.

Styret er imot at fiskeflåten skal pålegges å drive fiske i bestemte perioder eller levere fisk på en bestemt måte slik det antydes i innstillingen. En kan heller ikke akseptere som prinsipp at fartøy som driver på en bestemt måte skal oppnå kvotegevinst slik det foreslås. Dersom industrien har behov for råstoff til andre tider enn det flåten fisker normalt får dette bli en sak mellom kjøper og fisker der prisen som betales for råstoffet vil være bestemmende for når tid fisket skal drives.

Styret kan heller ikke akseptere at fartøy som drifter med krokredskaper skal ha ekstrakvote fordi de leverer råstoff av god kvalitet. Alle redskapsgrupper kan levere god kvalitet og alle grupper kan også levere dårlig kvalitet. LU-fisk sitt forslag er i så måte helt ubrukelig og en vil sterkt advare mot at myndighetene begir seg inn på en reguleringspolitikk der bruksart skal være bestemmende for hvilken kvote og lønnsomhet det enkelte fartøy skal ha.

I denne sammenheng vil styret også kommentere at i den grad det skal iverksettes "program" for å legge til rette for fiske i kystflåten må det gjelde hele spekteret av fartøy som man har på kysten.

4.

Styret er helt enig i at det bør iverksettes tiltak for å få til en fornying av den norske fiskeflåten. Gjennomsnittsalderen innenfor de fleste gruppene er alt for høy og mange fartøy tilfredsstiller ikke dagens krav til arbeidsmiljø og komfort.

5.

Rekruttering til fiskerinæringen er meget viktig. Gjennomsnittsalderen på fiskerne er høy og antallet unge som starter opp i fiske er ganske lavt. Med gode fortjenestemuligheter og avløserordninger ser det fortsatt ut for at det går greit å rekruttere mannskaper til flåten. Det er imidlertid problematisk for ungdom å bli båteier som følge av kostnadene forbundet med oppstart.

Styret kan likevel ikke akseptere LU - fisk sitt forslag om at det skal tildeles rekrutterings-kvoter på inntil 10 tonn ut over det kvantum som kan fiskes i åpen gruppe. Mange eldre båteiere vil i de kommende årene selge sine fartøy på grunn av høy alder. Her er det viktig å legge forholdene til rette for at ungdom kan kjøpe seg de rettigheter som er nødvendige for å kunne drive et fartøy lønnsomt.

6.

Styret er enig i at det bør stimuleres til økt fangst av bl.a. hyse og sei. En alt for stor del av kvotene på disse artene forblir ufisket og kystflåten taper hundretalls millioner kroner hvert år på at fisk blir stående igjen i havet. Bedre lønnsomhet i disse fiskeriene er første bud for å stimulere fisket. Hvordan lønnsomheten i disse fiskeriene skal bedres har styret ingen klar formening om, men produktutvikling og markedsarbeid kan være stikkord i denne sammenhengen.

7.

Styret mener at fiskerne i meget stor grad er lojale til, og holder seg på rett side av fiskerilovgivningen. Det blir derfor helt feil av Landsdelsutvalget å vie mye plass på å kommentere slike forhold. Vi har i Norge i dag en meget ansvarlig ressursforvaltning og en stiller seg derfor spørrende til hva LU - fisk egentlig mener når det uttales at man skal "sikre en ansvarlig ressursforvaltning......". At man kan uttale dette i forhold til utlendingers fiske i NØS er så, men å kaste slik mistanke over norske fiskere hører ikke hjemme i denne rapporten.

8.

Styret er enig i at det forekommer leveranser av råstoff med forringet eller dårlig kvalitet, men en tror imidlertid ikke at dette kan forbedres ved bruk av offentlige ferskfiskkontrollører. Første bud er at kjøperne setter krav til det råstoffet de skal kjøpe og dernest er det adgangen til å redusere prisen på råstoff av dårlig kvalitet som må brukes.

9.

Det er feil at det er en økende tendens til arealkonflikter blant fartøy innenfor kystgruppen. Disse konfliktene har tvert imot avtatt etter hvert som antallet fiskefartøy har blitt betydelig redusert de siste årene.

Styret legger merke til at LU - fisk bruker dette som begrunnelse for å foreslå at både snurrevad- og notfartøy skal tvinges til å fiske utenfor fastsatte grenser i havet. De forslagene som fremmes i pkt. 3.6 om kyst- og fjordfiske avvises i sin helhet da det ikke finnes noen saklig begrunnelse for å tvinge små fartøy til å fiske langt til havs. I tillegg mener styret at forslaget vil få katastrofale konsekvenser for spesielt Finnmark der det meste av råstoff som tilføres industrien særlig i sommerhalvåret fiskes innenfor de foreslåtte linjene.

10.

Styret er enig i at det bør settes fokus på sesongsvingningene med hensyn til råstofflandinger. En stor del av f. eks torsken landes i løpet av 4 måneder på vinteren og dette er en utfordring for fiskeindustrien. Samtidig må vi ta inn over oss at det er på vinteren torsken er tilgjengelig og dersom vi skal ha en differensiert konvensjonell kystfiskeflåte må det være slik. Stimulering til fangstbasert akvakultur er en vei å gå, men dette krever både kunnskap, teknologi og vilje hos fiskere og fiskekjøperne til å tilpasse seg et slikt fiskeri.

Styret er klar over at deler av fiskeindustrien sliter økonomisk. Også fiskerne er avhengig av en oppegående industri og pris som betales for råstoffet skal være tilpasset markedet. Dette har også industrien selv et ansvar for og det har nå i flere år vært betalt til dels betydelige priser over minstepris, særlig for tosk, men også andre arter. Fiskerne har selvsagt tjent på dette, men for industrien har det vært katastrofalt. Det blir derfor feil når industri og andre skylder på fiskerne når de nå er kommet i en vanskelig økonomisk situasjon.

Styret ber LU arbeide politisk for å få økt eksportavgiften slik at næringen kan styrke arbeidet med markedsføring av norsk fisk.

11.

Styret mener at man nå er kommet til et punkt der man ikke kan legge ned flere fiskemottak uten at dette får store negative ringvirkninger for både de enkelte kystsamfunnene og for kystflåten. Landsdelsutvalget anmodes derfor om å arbeide for å bevare strukturen i fiskeindustrien.

12.

Det er for tiden en svært vanskelig markedssituasjon for norsk villfisk særlig i kvitfisk-sektoren. I en slik situasjon er det lite klokt å satse på økt kapasitet innenfor torskeoppdrett. Myndighetene har gjennom flere år brukt 100 - talls mill. kroner for å satse på torskeoppdrett. Dette anser styret for å være en direkte subsidiering av en næring som driver i direkte konkurranse med villfisknæringen. I tillegg er det på Nordlandskysten betydelige arealkonflikter mellom fiskeri og oppdrett. Dette må LU ta fatt i og bidra til løsninger.

LU påpeker at rømming er den alvorligste miljøkonsekvens av havbruk. Styret vil vise til Havforskningsinstituttet sine uttalelser om rømming av torsk og vil poengtere at oppdrett av torsk ikke må foregå i nærheten av gyteområder for villtorsk.

Styret er derfor meget kritisk til at LU - fisk ønsker å videreføre satsingen på torskeoppdrett. Styret ber i stedet Landsdelsutvalget om å arbeide for at myndighetene legger ned sin satsing på torskeoppdrett og arbeide for en stans i tildeling av nye konsesjoner for oppdrett av torsk. Tiden med stopp i tildeling bør benyttes til forskning på hvilken innvirkning torskeoppdrett har for villfisk og miljø."