Fiskeri- og kystdepartementet har utarbeidet et høringsnotat som tar for seg en gjennomgang av deltakerloven som regulerer hvem som har adgang til å drive erversmessig fiske i Norge. AU i NFF har diskutert saken og har flere synspunkter på høringsnotatet. AU kommenterer i sitt vedtak både turistfiske, straffeprosessuell inndragning og utenlandsk deltakelse i fisket.

Les hele vedtaket her;

1. AU mener at forslaget fra Fiskeri- og kystdepartementet prinsipielt sett burde vært avvist fordi det later til at departementet på egen hånd har foretatt en revisjon av deltakerloven for så å sende den på høring. AU er noe undrende til fremgangsmåten til Departementet i så måte. Vanligvis skjer revisjoner av sentrale fiskerilover gjennom oppnevning av lovutvalg eller arbeidsgrupper hvor Norges Fiskarlag er en bidragsyter.  Departementet trekker i sitt forslag egne konklusjoner som ikke er drøftet på forhånd med relevante aktører. Dette må da være en svakhet med notatet.
   
   
2. NFF har tidligere etterlyst et bedre regelverk for turistfiske i Norge. Viser i den forbindelse til årsmøtevedtak i NFF fra 2008, og brev av 19.05.2009 hvor det ble gitt innspill til nytt regelverk for turistfiske. Arbeidsutvalget antar at endringen av loven – utlendingers fiske i Norge – vil bli etterfulgt av en ny forskrift som hjemler kontroll av turistfiske, i henhold til årsmøtevedtaket i NFF. AU savner fortsatt en fremdriftsplan i arbeidet med et slikt regelverk. 
   
   
3. I følge forslaget fra Departementet skal fartøy som er norske etter sjøloven fordi de er eid av person, selskap eller virksomhet som er omfattet av EØS-avtalen, ikke regnes som norsk i deltakerlovens forstand med mindre fartøyets eier er bosatt i Norge. Disse kan i følge forlaget ikke få ervervstillatelse for fartøy med største lengde på 15 meter eller mer. AU mener at utlendinger bosatt i Norge ikke skal ha mulighet til å erverve fiskefartøy uansett størrelse på fartøyet. AU aksepterer ikke at utlendinger som er bosatt i Norge og som ikke har norsk statsborgerskap skal ha mulighet til å inngå i et ordinært fiske som eiere av fiskefartøy under 15 meter og ser ikke noe poeng i å ha en slik differensiering på 15 meter.
   
   
4. Deltakerloven gir departementet adgang til for ett år av gangen å fastsette begrensninger i deltakelsen i fiskerier hvor det kreves spesiell tillatelse (konsesjon). Ordningen med årlige deltakeradganger er primært aktuell for kystfiskeflåten, men gjelder også for den konvensjonelle havfiskeflåten. Hovedformålet med årlige begrensninger i deltakelsen er å hindre kapasitetsoppbygging i de aktuelle fiskeriene, og sammen med strukturordningen tilpasse fiskeflåtens fangstkapasitet til ressursgrunnlaget. Departementet mener at det er lite aktuelt å avvikle ordningen med adgangsbegrensinger, og heller ikke foreta betydelige lempinger i adgangsvilkårene. Det er visse fordeler ved å åpne for at deltakeradganger gis lengre varighet enn ett år. På den annen side er det mulig å ivareta behovene for stabile rammevilkår for næringen og for at større endringer gjennomføres i egne prosesser med ordinære høringer, innenfor rammen av årlige deltakeradganger. Norges Fiskarlag vil i slike høringer være en viktig bidragsyter. AU vil på bakgrunn av ovennevnte støtte departementets konklusjon om at det ikke – på det nåværende tidspunkt – er behov for å gjøre endringer i deltakerlovens bestemmelser om årlige adgangsbegrensinger. 
   
   
5. Fiskeridepartementet foreslår å åpne for straffeprosessuell inndragning som kan bidra til en mer smidig gjennomføring av saksbehandling av ”enkle” brudd på fiskerilovgivningen. Utfordringen vil ligge hos forvaltningen som må tilrettelegge for en lik praktisering av straffereaksjoner som gjelder overtredelser i fiskeriregelverket.
   
   Arbeidsutvalget vil rette søkelyset på reaksjonene i forbindelse med avvik i fangstdagbok. AU mener at aktsomhetskravet i forbindelse med taksering av fangst er for strengt, og konsekvensene av dette er at fiskere som ikke har ment å gjøre noe galt blir uthengt som kriminelle. Fiskere får også et negativt syn på fangstdagboken fordi straffereaksjonene er urimelig strenge. AU mener at å åpne for en straffeprosessuell inndragning kan bidra til at ”enkle” overtredelser ikke går videre til rettssystemet (politiet), og at fiskere på denne måten unngår å bli registrert i strafferegisteret for ”mindre” forseelser. AU mener at det i mange tilfeller ikke er en årsakssammenheng mellom ”den straffbare handlingen” og eventuell vinning i forhold til å taksere feil i fangstdagboken. 
   
   Arbeidsutvalget aksepterer ikke at fiskerimyndighetene bevisst velger å behandle saker administrativt dersom det er grunn til å tro at en strafferettslig behandling vil føre til frifinnelse. AU aksepterer heller ikke at forseelser som det tidligere ble gitt advarsel for, nå blir behandlet med overtredelsesgebyr. Dette vil da eventuelt medføre en innskjerpelse av straffereaksjonen for ”enkle” regelbrudd.
   
   AU er enig med administrasjonen i Norges Fiskarlag som foreslår en grundig og samlet gjennomgang av reaksjonene som kan gis ved brudd på fiskerilovgivningen.”