Så har vi lagt bak oss et nytt beretningsår, for øvrig det åttiførste etter etableringa i 1927. Det er en lang tradisjon vi har bak oss på å arrangere årsmøter i Bodø. Delegater og gjester; det er en glede å få ønske velkommen til årsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag.

Om beretningsåret kan jeg vel si at det har vært både interessant og turbulent. Det var et år som kan vi si startet høsten 2007 med gode priser og god omsetning på fisk ut over 2008. Men på tross av at konjunkturene og utsiktene i markedet pekte litt nedover mot slutten av 2008 må vi vel konkludere med at året ble avslutta som et godt år for norske fiskere.

Lite kunne man forutsi problemene som finanskrisa førte med seg inn i 2009.

Nordland Fylkes Fiskarlag var likevel opptatt av at problemene kunne tårne seg opp og var tidlig ute før årsskiftet og ba fylkespolitikere om å være oppmerksom på kredittbehovet hos fiskekjøperne.

Så kom vinteren 2009 som startet med prisdrøftinger i desember. Dette var en tilspissa situasjon der partene ikke ble enige og der meklingsnemnda for første gang ble involvert. Det var uro rundt minsteprisene og uro i markedene. Kjøpet i 2009 startet med denne uroen både blant kjøpere og i markedet, og ikke minst rundt minsteprisen.

Så opplevde vi en start på vinteren hvor det ble diskutert både høyt og offentlig om at prisene var satt for høyt, noe som ikke bidro til stabilisering, snarere tvert imot. Kundene ble bare mer avventende. Så kom et krav fra FHL 19. januar om nye prisfastsettelser, noe som ble avvist av Råfisklaget, men i februar begynte vi å se konturene av større avsetningsproblemer for kystflåten. Uro og usikkerhet preget bildet og Råfisklaget besluttet derfor å kontakte FHL om ny prisdrøftelse.

Det ble imidlertid ikke konkludert med noen tilrådning fra FHL så prisene ble ikke endret. Men så i begynnelsen av mars forlangte både FHL, NSL og Fiskekjøpernes Forening nye drøftinger.  Nye priser ble da fastsatt i enighet med industrien og vi vet at f.eks torsk var minus kr. 1,75 for den mellomstore og minus kr. 2.- for den store.

I denne perioden var det mye uro blant fiskerne og stor frustrasjon over det kraftige prisfallet på torsk  midt i sesongen. Dette skapte kraftige reaksjoner mot ledelsen i Norges Råfisklag.

Selv om denne kritikken nok kan tolkes som berettiget var det få innspill på hvordan problemene skulle løses.  

Det hører med til historien at i tider hvor det butter mot så er det lett å angripe. Dette har også skjedd i forhold til Råfiskloven. Vi har registrert flere angrep mot lovverket fra næringen selv. Også enkelte politiske parti forsøkte i valgkampen nå i høst å gjøre et poeng av at bare Råfiskloven ble tatt bort ville alt bli så mye bedre.

Det er vel ingen tvil om at Råfiskloven skaper stabilitet og forutsigbarhet langs hele kysten med den strukturen vi har på fiskerisamfunnene våre. Denne strukturen bør det absolutt være et sterkt ønske om å opprettholde.

Selvfølgelig skal systemet vårt være gjenstand for evalueringer og diskusjoner, noe styret også påpeker i forslag til vedtak, men etter min oppfatning er det bare systemet med monopol på omsetning og rett til prisfastsettelse som kan sikre oss stabilitet og langsiktighet i framtida.

Evt. andre system er jeg redd vil framtvinge store strukturelle endringer både på sjø og land. Med den stabilitet og langsiktighet vi har hatt under Råfiskloven vil det være svært betenkelig å endre systemet med utgangspunkt i kortsiktige svingninger. Norge har tross alt en forvaltning som resten av verden ser opp til og en bærekraftig utvikling få andre kan sammenligne seg med.

I denne forbindelse er det også viktig at det reageres når loven uthules med bruk av retten til trekk selv om kvaliteten er upåklagelig. Minstepris er ikke minstepris minus 40%!!

Jeg skal imidlertid våge meg ut på å også gi fiskekjøperne ros for at kjøpet tross alt har gått så relativt greit som det gjorde i vinter. Det må imidlertid være klart at forskjellene mellom fiskerne er svært store. Noen har fortsatt tjent penger, mens andre har fått levert knapt nok bare litt av kvota si.

Det er trolig enda urealiserte tap på lager hos kjøperne og det har vært vist stort samfunnsansvar med høy risiko på kjøpet. Her har Nordland Fylkes Fiskarlag bl. a i samarbeid med fylkeskommunen arbeidet for å påvirke staten til å gå inn med midler for lagerstøtte og økt innsats på eksportsiden. Jeg benytter anledningen her spesielt til å takke fylkeskommunen for godt samarbeid til nå. Så får vi se hvor det ender.

Verre er det for de fiskerne som ikke fikk leveranse og valgte å selvprodusere tørrfisk. Her er det spesielt behov for tiltak dersom det enda drøyer for å få solgt tørrfisken. Jeg vet at Norges Råfisklag har arbeidet med å få til ordninger for sjøltilvirkerne, men det er visst enda et stykke vei å gå.

Behovet for føringstilskudd og hjelp til opprettholdelse av mottaksstasjoner vil være til stede også neste år. Samtidig vil det fortsatt være behov for ekstra fokus på finansiering både av mottak og råstoffkjøp og markedsføring.

Vi skal fortsette å påvirke gjennom fylkeskommunen, men så lenge vi ikke har en ny regjering på plass så vil det være vanskelig å få iverksatt nye tiltak. Det har vært en viss vilje til imøtekommenhet fra statens side for å bøte på de likvide problemene næringa har hatt i vinter, men jeg føler ikke at tiltakene har truffet godt nok. Vi vil komme tilbake til bruken av midlene og hvordan pengen kan brukes mest mulig effektivt. Vi er nok ikke over kneika enda.

For 2 dager siden var det prisdrøftinger mellom Norges Råfisklag og representanter for fiskekjøperne. Beklageligvis endte det med brudd i forhandlingene. Norges Råfisklag har derfor nå ensidig fastsatt nye minstepriser som representerer en nedgang på i gjennomsnitt nesten 1 krone pr kilo. Riktignok har industrien dette året tapt penger, men sannelig er det også slik at fiskerne med særlig denne siste prisreduksjonen har tatt sin del med en prisnedgang reelt på over 50%. For svært mange fiskere er det meget magre tider og mange har måttet søke om utsettelse med å betale både avdrag og renter på lånene sine.

Etter det jeg forstår var det ikke særlig stor forhandlingsvilje hos kjøpersiden under siste prisdrøftinger. I en situasjon der hele næringen nå mer enn noen gang har behov for å stå samlet tar jeg bruddet som et tegn på at landsiden i fiskerinæringen har en agenda for å svekke eller endre dagens prisfastsettingssystem. Det er synd fordi det er ikke gjennom prisdrøftingene man skal ta diskusjonen om endring av viktige prinsipper. Det er diskusjoner man skal ta i det åpne rom med de som skal ta beslutninger. Det er derfor direkte ufint å bruke prisdrøftingene som et våpen i forhold til å torpedere Råfiskloven nå når hele næringa så å si ligger nede for telling og er meget sårbar.

Når det gjelder fiskebestandene kan man fastslå at de fleste er i en relativt god forfatning. Vi har økende kvoter for de viktigste fiskeslagene og vi har sågar registrert en viss optimisme når det gjelder blåkveita.  Det vil selvfølgelig være ønskelig for fiskeriene at norsk kvote på blåkveite ble økt hvis bestanden tillater det, spesielt i år med vanskelig omsetning av torsk.

Jeg registrerer med beklagelse at kvalnæringen for hvert år som går får reduserte fangster og inntekter. Etter som jeg ser gjøres det for liten innsats fra kjøpernes side i forhold til å få videresolgt kvalproduktene. Det innenlands markedet tar liksom ikke av og spørsmålet er hvordan dette skal løses. Også eksport har vist seg vanskelig å få til og min oppfordring går i retning av at det er myndighetene som sammen med næringa må få i gang eksport av kvalprodukter.

Når det gjelder seibestanden er det imidlertid en viss uro i styret for bestandsestimatet og vi oppfordrer til forsiktighet når det gjelder uttaket av sei. Vi mottar stadig signaler om at det ikke er sammenheng mellom totalkvoten og tilgjengelighet av sei. Dette betyr at vi er redd or at bestanden er lavere enn det kvoten tilsier.

En annen sak som har skapt diskusjoner i Nordland Fylkes Fiskarlag er særlig det siste året med seismiske undersøkelser i regi av staten. Vi kjenner alle til støyen som har vært rundt disse undersøkelsene og den oppmerksomheten dette har fått.

Styrets avgjørelse i møte 12. juni er godt kjent, men jeg vil understreke at vedtaket var en aksept av en frikjøpsavtale og ikke en anbefaling til medlemmene våre. Vi anbefalte derfor ikke en felles holdning fra Nordland Fylkes Fiskarlag, men lot den enkelte ta utgangspunkt i sin egen situasjon før eventuell avtale ble inngått.

Personlig la jeg stor vekt på reaksjonene i organisasjonen da jeg sammen med mindretallet stemte mot å anbefale frikjøp, og synes det er beklagelig at avgjørelsen har fått så sterke reaksjoner, selv om jeg som styreleder må forsvare flertallsavgjørelsen.

Det var et klart flertall i styret som vurderte frikjøp som mest fordelaktaktig for fiskerne i seismikkperioden. I denne avgjørelsen ble også årsmøtevedtaket om petrovirksomhet sterkt vektlagt.  Det ble rett og slett vurdert sånn at en avtale ville gi minst negative konsekvenser for flåten. I denne saken som i alle andre med dissens har det vært kritikk mot styret og styreleder i etterkant, noe som er forståelig ut fra et sterkt engasjement i saken. Vi skal da huske at avgjørelsen har både bifall og motstand i sterke fiskerikommuner.

Som styreleder skal og kan jeg ikke gjøre annet enn å forsvare styrets avgjørelse. Om dette skal være grunn til kritikk av styreleder får selvsagt være en sak for årsmøtet å ta stilling til og som tillitsmann i en demokratisk organisasjon vil jeg forstå det om årsmøtet av sånne grunner velger å skifte styreleder.

Når det gjelder Nordland Fylkes Fiskarlags holdning til petrovirksomhet generelt har vi jo samme utgangspunkt som Norges Fiskarlag: det skal være plass til alle på havet! Men det kan visst ikke nevnes nok mange ganger: når det gjelder LoVe + Troms 2 og Møre blokkene ser vi områdene som så spesielle at vi anbefaler ikke virksomhet her inklusive seismikk.!!!

Vi har vært gjennom et stortingsvalg som foreløpig gir områdene fred en stund i forhold til forvaltningsplanen, men vi kommer snart til en politisk avgjørelse på om områdene skal åpnes for petrovirksomhet eller ikke. Jeg vil bare håpe vi er godt forberedt hvis avgjørelsen blir åpning av hele eller deler av områdene. Om det går som vi i Nordland Fylkes Fiskarlag vil, at områdene ikke blir åpnet, eller de demokratiske avgjørelsene åpner for petrovirksomhet så tror jeg vi er best forberedt dersom vi har deltatt i en dialog med både næring og myndigheter.

Dialog er etter min mening den beste måten å være premissleverandør på.

Uansett om områdene våre åpnes eller ikke så er vi en del av oljenasjonen Norge og det er aktivitet både nord og sør om Lo-Ve, samtidig som det foregår trafikk gjennom området.

Oljevernberdskap er ett av områdene vi er, og bør være engasjert i gjennom dialog. Vi vet at utstyret kan forbedres og gjøres mer tilgjengelig, og vi har et sterkt fokus på slepebåtberedskapen. Bruken av seismikk som undersøkelsesmetode er et annet problemområde som tidligere har vært bagatellisert, men som nå har fått et sterkere fokus. Vi bør fortest mulig få til systematisert bruk av seismikk med den hensikt å redusere bruken der det skal undersøkes, noe som i dag foregår i et åpent marked. Undersøkelsene i Lo-Ve har resultert i en felles erkjennelse både fra stat og næringsutøvere på at seismikk har konsekvenser for fiskeri.

Etter å ha deltatt på flere konferanser om petrovirksomhet har jeg også fått anledning til å poengtere enkelte grep som ble gjort under Oljedirektoratets undersøkelser i Lo-Ve. I 2008 ble det besluttet å ikke åpne blåkveitefeltet vest av Lofoten. Hensikten var selvfølgelig å holde området ryddig for redskaper slik at seismiske undersøkelser kunne gjennomføres. Et spørsmål blir da: Er dette et akseptabelt prinsipp i forvaltningen av våre fiskerier?

I 2009 ble en frikjøpsavtale tilbudt og akseptert av et stort antall fiskere: Hvilke juridiske dimensjoner har det at en sterk næring kjøper ut en svak og er dette et akseptabelt prinsipp?

Jeg nevner også at jeg sendte et åpent brev til fiskeri- og kystminister Helga Pedersen der jeg konkret spurte om hun og departementet hadde vært involvert i problemstillingen frikjøp. Jeg fikk, betegnende nok ikke noe svar fra statsråden. Imidlertid vet jeg at Oljedirektoratet kjørte denne saken over hodet på Fiskeridepartementet og at departementet ikke var informert om frikjøpsordningen. Det tar jeg for så vidt som et tegn på at Fiskeri- og kystdepartementet var kjørt ut over sidelinja i denne saken og at Oljedirektoratet kjørte sitt eget desperate løp for å få gjennomført Stortingets vedtak. Det manglende svaret fra Helga Pedersen tar jeg også som et tegn på at hun rett og slett prøvde å tie i hjel at departementet var overkjørt.

Selv om vi fortsatt opplever vanskelige tider i fiskerinæringen med hensyn til markedene og lønnsomheten for mange av oss så er de aller fleste fiskebestandene i god forfatning. Det vil de også være i årene som kommer og derfor har næringa gode muligheter til å komme seg ut av den bølgedalen den for tiden befinner seg i. Markedene er der og det er bare at Europa og verden for øvrig kommer seg ut av den finansielle bølgedalen de befinner seg i.

I den pelagiske delen av fiskerinæringa går det fortsatt meget bra og selv store kvoter av f. eks sild fiskes og går ut på markedene til brukbare priser. Det er heldigvis ikke mørke skyer i horisonten for denne delen av fiskerinæringen, men også her kan det fort skje ting.  

Det er imidlertid fortsatt store utfordringer for fiskerinæringa. Nasjonalt er det stor konkurranse om arealer i kystsonen. Det er mange som er med i den konkurransen. I så måte er oppdrett en stor aktør som legger beslag på store sjøarealer. Fra vår side prøver vi å holde en god dialog i forhold til oppdrettsnæringa og i forhold til de som forvalter denne næringa.

Torskeoppdrett foregår i konkurranse med villfisknæringa. Det er derfor forstemmende å se at Fiskeri- og kystministeren ved gjentatt anledninger, til tross for advarsler fra den tradisjonelle fiskerinæringa taler varmt for økt satsing på torskeoppdrett. Dette til tross for det konkurransemessige aspektet og ikke minst i forhold til påvirkning av havmiljøet med rømningsproblematikk, gyting i mær og så videre.

En annen utfordring for næringa og ikke minst vår egen organisasjon er miljømerking av torsk og hyse. Miljømerking av torsk og hyse vil trolig være med å sikre og bedre markedsadgangen for disse artene.

Nordland Fylkes Fiskarlag har tidligere vært skeptisk til innføringen av miljømerking. Men laget har sammen med de øvrige lagene i Samarbeidsrådet Nord gått inn for en slik merking dersom den kan gjennomføres slik at all norsk torsk kan miljømerkes samtidig. Dette betyr at vi må ha på plass en gjennoppbyggingsplan for kysttorsk før miljømerkingen kan innføres.

I denne sammenheng har vi sett en organisatorisk opptreden fra deler av NF som har skapt uro i organisasjonen. Samtidig har dette vært med på å forsere en viktig sak som burde hatt en grundig og lengre behandlingstid i Norges Fiskarlag fordi den er så viktig. Den organisatoriske delen av dette skal vi komme tilbake til på et senere tidspunkt.

Jeg er meget tilfreds med at et enstemmig landsstyre i Norges Fiskarlag har gått inn for en samtidig miljømerking av all torsk og hyse. Dette synet er identisk med det som Samarbeidsrådet Nord uttalte for noen få dager siden. Det som er minuset med å gå denne veien er at man sannsynligvis vil måtte akseptere en svært streng kysttorskeregulering de kommende årene. Det kan i seg selv bli tøft nok for de som er avhengig av å fiske kystnært og inne i fjordene.   

Til slutt vil jeg takke alle fiskere som til tross for alle problemene bidrar til å opprettholde Norges Fiskarlag. Dere har hittil forstått betydningen av å stå samlet i en organisasjon for å nå gjennom i forhold til beslutningstakerne. De som ikke er medlemmer, og det har dessverre blitt mange, høster fruktene av det arbeidet som organisasjonen gjør uten å betale noe for det. Gratispassasjerer er en god og mye brukt betegnelse på disse.

Takk også for godt samarbeid med Arbeidsutvalget, Styret og administrasjonen i Nordland Fylkes Fiskarlag. Takk også til alle andre som vi har samarbeidet med i året som har gått. For øvrig viser jeg til beretningen og erklærer med dette årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag 2009 for åpnet.