Kveld i Murmansk.

Tiårige kvotenøkler er nå fordelt, kvoter for 2009 er fastsatt, og de fleste får i år tid til å forberede sesongen. Kystfiskerne har imidlertid ennå ikke fått tildelt områder de kan fiske i, men kan glede seg over at begrepet kystfiske kommer inn i loven igjen. Dårlig tilrettelegging gjør at fiskerne må til Moskva for å undertegne avtaler om fiske på arter som ikke er kvoteregulert.

Utlendinger har nesten forsvunnet helt fra eiersiden i fiskeflåten, ikke bare de som var pådrivere for tyvfiske og krevde landing av fisk til deres hjemland. Kvoter eller rett til fiske kan nå inndras ved grove brudd på fiskeriloven. Effekten på tyvfiske kan imidlertid bli mindre enn ventet. Høye drivstoffutgifter i Russland fører til at en del mindre lønnsomme fiskeslag ikke fiskes, selv på nye båter. Dette innebærer en fare for at båter blir tvunget til tyvfiske for å betjene lån med høy rente. Høye drivstoffutgifter gjør Russlands målsetninger om økt fiske i internasjonale farvann enda vanskeligere å nå. Det russiske fiskeribyrået (fiskeridepartementet) jobber med ordninger for å kompensere fiskerne for høyere drivstoffutgifter.

Det tiårige perspektivet er ment å skulle øke bankenes lyst til å låne ut penger, slik at fiskeflåten kan fornyes. Nå er det fare for at bankenes generelle motvilje mot å låne ut penger kan sette flåtefornyelsen i fare. Staten har bevilget 8 milliarder kroner, og håper privat sektor gjør det samme, for investeringer i fiskesektoren og havneinfrastruktur over fire år fra 2009. Det er også planer om å gi fiskerisektoren muligheter til billige, statlige lån på inntil 38 milliarder kroner fra 2009. Finanskrisen kan fjerne privat sektors vilje til investeringer, og statens evne til å bevilge penger, til tross for at finanskrisen tydeliggjør behovet for mangfoldig næringsvirksomhet. Russland devaluerer rubelen gradvis, og det varsles en justering av føderale budsjetter i begynnelsen av 2009.

Fra nyttår trer flere endringer i kraft hos naboen i øst. Blant annet skal all fisk fanget av russiske båter i russisk økonomisk sone losses og fortolles i Russland. Hvis fisken går til det russiske markedet slipper fiskerne å betale full avgift. Dette kan føre til færre landinger på norsk side. Mange russiske båter som nå leverer i Norge må imidlertid betale moms på reparasjoner, utstyr eller nybygde båter fra utlandet hvis de entrer russisk territorialfarvann. Mange av disse båtene vil nok unngå fiske i russiske farvann, og dermed fortsette å levere i Norge, inntil momskrav senkes eller frafalles.

Den økte mengden fisk håper en skal føre til lavere priser og økt inntak av fisk for russere flest. Det er et politisk mål at 80% av etterspørselen i Russland skal dekkes av russiske fiskere. Fiskerne på sin side merker lavere etterspørsel som følge av økonomiske nedgangstider, og er redd for sterkt fall i de hjemlige fiskeprisene. Dessuten ønsker staten å eksportere bearbeidete fiskeprodukter, i stedet for som nå å eksportere uforedlet fisk og importere de foredlete produktene. Det vil bli spennende å se i hvilken grad foredlingsindustrien i Russland er i stand til å øke volumet og samtidig møte varslede, strengere kvalitetskrav. Sannsynligvis blir det valgfritt å omsette fisk på fiskebørser.

Mange russiske eksperter stiller også spørsmål om havnene er i stand til å ta i mot og effektivt betjene store mengder fisk. Kontrollen i havnene går betydelig raskere enn før, og en båt kan i beste fall slippe unna med åtte timer landligge (i verste fall flere dager). Denne tiden bør imidlertid senkes ytterligere. Kraner, plass og frysekapasitet er også elementer som kan begrense havnenes evne til å ta i mot fisk. Selv om det ikke umiddelbart blir attraktivt å levere fisk i Murmansk, bør norske fiskere, fiskemottak og eksportører forberede seg på endringer i Russland.