Fiskarlaget Nyheter

23.01.2015 09:21
Må tillate økt uerbifangst
Vedtak fra Landsstyret
Må tillate økt uerbifangst
Uer pakkes med is og sendes ut fersk fra Framnes-anlegget på Andenes.
Foto: Jan-Erik Indrestrand

Landsstyret i Norges Fiskarlag ber om at reguleringen av uer ikke må bli så stram at den begrenser andre fiskerier.  Fiskarlaget ber om økt forskning for sikrere data om bestanden av uer. 

Vedtaket fra Landsstyret er gjort etter at en arbeidsgruppe har sett på kystfiske etter uer nord for 62° N.

Det foregår i praksis ikke direktefiske etter uer. Likevel får fiskerne uer i ulike typer andre fiskerier og en for streng begrensning av uerforvaltningen kan dermed lamme andre fiskerier, særlig kystnære fiskeri.

Fiskarlaget er derfor tydelig på at det ikke må bli så strenge reguleringer at dette skjer. Fiskarlaget er også tydelig på at rapporter fra fiskerne ikke gir grunnlag for å si at ueren er truet som bestand og tilrår derfor at det gis åpning for inntil 30 prosent bifangst av uer i tidsrommet fra 1. mai og ut året.

Vedtaket er nå sendt over til Fiskeridirektoratet som tar endelig stilling i saken.

Les landsstyrets vedtak:

ARBEIDSGRUPPERAPPORT OM KYSTFISKET ETTER UER NORD FOR 62° N

Landsstyret behandlet i møtet 21. januar 2015 arbeidsgrupperapporten vedrørende regulering av kystfisket etter uer nord for 62° N, og fattet følgende vedtak:

«Norges Fiskarlag viser til tilsendt arbeidsgrupperapport vedrørende reguleringstiltak for fisket etter uer nord for 62° N, hvor det foreslås ytterligere innstramming i fisket etter uer som følge av stadig sviktende rekruttering.

Norges Fiskarlag vil innledningsvis understreke behovet for en større vitenskapelig innsats for å øke kunnskapen om både faktorer som påvirker bestanden og hvordan rekrutteringen varierer i rom og tid. Dersom det ikke iverksettes økt innsats, kan det forventes at fiskeriene i enkelte områder får store problemer med en faktisk større innblanding av uer ved fiske etter andre arter enn det som regelverket åpner for. Denne situasjonen har vi for flere fiskeri basert på marginale arter, men som likevel opptrer i slike mengder at de kan skape problemer for andre fiskeri, jfr. fisket etter blåkveite.

De forslag som foreligger fra arbeidsgruppen indikerer at det er nødvendig å iverksette strengere reguleringstiltak, med det formål å gjenoppbygge bestanden. Det er ikke sagt noe om hvilke tidshorisont en legger til grunn for dette. I 2003 konkluderte man med at innsatsen i hele det internasjonale fisket burde reduseres til ¼ av 2002 nivået, slik at uttaket for 2004 ikke burde overstige 2 500 tonn rundvekt.

En reduksjon i det totale uttaket vil berøre de kystnære fiskeriene sterkest, og vil få store konsekvenser for både fartøy, avvikling av forskjellige fiskeri og for lokale bedrifter i enkelte lokalsamfunn.

I forhold til trålernes beskatning av vanlig uer, framgår det av arbeidsgruppens rapport at det er svært lite å hente ved en innstramming i gjeldende regulering. Her bør det være mer å hente med en bedre datainnsamling og rapportering faktisk fangst av vanlig uer.

For fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper unntatt juksa, er det begrenset i hvor stor grad det drives et direkte fiske etter uer. Dette gjelder i noen få områder som er omtalt i rapporten fra arbeidsgruppen. Det meste av det kvantumet disse fartøyene fisker, er som følge av innblanding av uer ved fiske etter andre arter. Andelen av totalkvoten dette utgjør er begrenset, og en innstramming vil kunne føre til et litt lavere ilandført kvantum totalt. I områder hvor det drives et direkte fiske vil konsekvensene for samfunnet kunne bli mer alvorlige, og kanskje kan bedrifter måtte avvikle sin aktivitet i disse områdene.

Norges Fiskarlag viser også til tabell 6.3 i arbeidsgruppens rapport hvor det pekes på hva som kan forventes bli uttak ved å tillate bifangst på mellom 5 % og 20 % hele året, satt opp mot arbeidsgruppens forslag. Av dette framgår det at for trål er det en differanse på mellom 7 og 38 tonn som er effekten av forskjellige bifangstadganger, mens det for konvensjonelle redskaper er en variasjon mellom laveste og høyeste bifangstprosent på ca. 18 tonn over forslaget, og ned mot ca. 900 tonn under på laveste andel.

Norges Fiskarlag går inn for at alle konvensjonelle fartøy må gis anledning til å ha inntil 20 % innblanding av uer ved fiske etter andre fiskeslag, og med avregning pr. uke. Videre bør trål gis anledning til å ha inntil 10 % uer i sine fangster, men her må arbeidet med å skille fangstene på S. mentella og S.norvegicus forbedres, slik at fangsttallene blir reelle. Sannsynligvis er beskatning fra trål på vanlig uer begrenset i dagens fiskemønster, mens splitting har lagt til grunn et annet og mer «kystnært» fiskeri av trål.

For å kunne avvikle andre fiskeri kystnært mener Norges Fiskarlag det er nødvendig å ha en forhøyet bifangst av uer for hele kystflåten som fisker med konvensjonelle redskaper. Denne bør settes til 30 % og gjøres gjeldende for perioden 1. mai og ut året.

Norges Fiskarlag registrerer at det kan være vanskelig å få til direkte fiske etter uer med bakgrunn i den bestandssituasjonen ueren har. Arbeidsgrupperapporten viser til at det er begrenset kvantum som tas i et direkte fiske med juksa, og av denne grunn går Fiskarlaget inn for at alle fartøy som benytter juksa må kunne fortsette sitt frie fiske.


Norges Fiskarlag er enig i at tiltakene må observeres, men mener at det må legges til grunn en annen og forbedret kunnskap om fisket og rekruttering før det konkluderes med hvilken effekt tiltakene har. Det vises i denne forbindelse til det som framkommer som fangsttall i rapporten, og ikke minst den beregnede effekten av de foreslåtte tiltak. Dette viser at det vil være vanskelig å slå fast at det er justeringene i bifangstadgangen som er årsak til endring i uttaket, da dette i større grad har sammenheng med innslag i andre fiskeri.

Norges Fiskarlag er enig med arbeidsgruppen i at det bør iverksettes egne tokt for kartlegging av uer i yngeltiden, slik dette er foreslått i pkt. 7 i arbeidsgrupperapporten. Det bør gjennomføres slike tokt hvert annet år, for å kunne fange opp svingninger på et tidlig tidspunkt, og da få mulighet til å kunne foreta justeringer.

Norges Fiskarlag mener det må gjennomføres bedre forskning også inne i fjordområdene, og at denne kunnskapen må inngå i dokumentasjonen av bestanden.»