Fiskarlaget Nyheter

19.09.2019 13:00
Årsmøtet i gang
Nordland Fylkes Fiskarlag
Årsmøtet i gang
Styreleder i Nordland Fylkes Fiskarlag holder sin åpningstale
FOTO: Otto Gregussen

Årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag er i gang, og vi gjengir styreleder Jan Fredriksens åpningstale i sin helhet her.

Det er en glede for meg å ønske dere alle velkommen til årsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag.

Det er svært gledelig å kunne registrere at det er en positiv utvikling når det gjelder ulykker i fiskerinæringa der liv går tapt.
La oss håpe denne utviklingen fortsetter slik at vi i framtiden kan konstatere at ulykker ikke har krevd menneskeliv.

Vi vil likevel ha dødsfall i vår medlemsmasse fordi livet når sin naturlige slutt. Uten å nevne navn skal vi vise respekt og minnes de av våre fiskere som har gått bort det siste året. Det gjør vi med ett minutts stillhet.

Organisasjonssaken

Årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag for nøyaktig ett år siden avviste Landsmøtets vedtak om en tre – deling av organisasjonen med et Nord-Norges Fiskarlag, Sør-Norges Fiskarlag og Fiskebåt der hvert av de nye medlemslaga skulle ha en tredel av representasjonen inn mot landsmøtet og landsstyret. I stedet vedtok årsmøtet at en måtte fortsette prosessen for å få til et Nord-Norges Fiskarlag. Årsmøtet sa ikke noe konkret om Fiskarlaget Midt-Norge skulle trekkes inn i denne prosessen, men styret har lagt til grunn at Midt – Norge burde være med. Fiskarlaget Midt har imidlertid ikke noe årsmøtevedtak som sier noe om de skal søke nordover eller sørover slik at de meldte seg egentlig ut av denne diskusjonen. Det er imidlertid både min og styret sin holdning at hvis vi skal etablere et Nord-Norges Fiskarlag så bør Fiskarlaget Midt-Norge være med i dette.

Fiskarlaget Nord signaliserte på et tidlig tidspunkt at de var opptatt av å få til et Nord-Norges Fiskarlag som var slagkraftig og som ville ha ressurser til å få frem medlemmenes syn samtidig som det skulle gi et godt grunnlag for en økning i medlemsmassen.

Det ble gjennomført drøftinger med Fiskarlaget Nord og alle var positive til å få til en sammenslåing. Da vi i Nordland Fylkes Fiskarlag foreslo at det til grunn for sammenslåingen burde det ligge et rammeverk eller settes ned noen pilarer som årsmøtene i de respektive laga kunne ha som basis for et endelig vedtak om sammenslåing møtte vi sterk motstand. Det kom ikke på tale var meldingen fra Nord. Forslaget ble avvist kontant slik at vi kom aldri til noen drøfting verken hvilke saker som skulle inngå eller hvordan disse skulle håndteres.

Når så styreleder Roger Hansen fra talerstolen i sitt eget årsmøte står frem og sier at vi krevde å få et nei til struktur under 11 meter, og at dette var en av grunnene til at diskusjonen strandet, så er det ikke sant. Struktur under 11 meter ble nevnt som et eksempel på en sak vi burde si noe om. Det ble aldri noen drøfting om denne eller andre lignende saker.

Jeg reagerer også på hvordan styret i Fiskarlaget Nord beskriver saken i saksnotatet til sitt årsmøte der enkelte i Nordland Fylkes Fiskarlag beskrives som "dominerende krefter" med tilknytning til Fiskebåt og som henges ut for å ha torpedert hele prosessen. Jeg kan imidlertid forsikre årsmøtet om at ledelsen i Nordland Fylkes Fiskarlag har stått samlet i et forsøk på å få til en sammenslåing med Fiskarlaget Nord.

Med det vedtaket som årsmøtet i Fiskarlaget Nord gjorde for noen dager siden kan det se ut laget egentlig har stengt døren for videre drøftinger om sammenslåing til et Nord-Norges Fiskarlag. Det tar jeg til etterretning og så får vi ta en prat med Fiskarlaget Midt-Norge den dagen de eventuelt er klar for det.

Jeg mener at ledelsen og styret gjorde så godt en kunne i forhold til å følge opp årsmøtevedtaket fra i fjor. Dessverre lyktes vi ikke med det.

Kvotemeldingen 

Vi skal senere i dag drøfte en sak som det knytter seg stor spenning til. Jeg tenker da på Kvotemeldingen der vi har vært så heldige å få statssekretær Roy Angelvik til å innlede.

Det har lenge vært kjent at det ville komme en melding som skulle ha som målsetting å gjøre kvotepolitikken enklere enn den har vært frem til nå. Dagens kvotepolitikk har til stadighet vært flikket på, og nye bestemmelser er kommet til.

Representerer så meldingen noe forenkling av kvotesystemet? Etter min, og mange andres mening er det tvert imot. Jeg mener at forslaget forvansker reguleringene. I tillegg er en konsekvens av meldingen at den fører til omfordeling av ressurser mellom grupper og den innebærer at det skal betales en ressursrente som Regjeringen tidligere har sagt nei til. På mange punkter er meldingen svært uklar.

Det har vært stilt mange spørsmål til Regjeringen om hva som menes med en del forslag og hva konsekvensene av disse vil bli. Det er på langt nær gitt noen fullgode svar på det. Det betyr at ved å si ja til hele meldingen så skaper det usikkerhet rundt sentrale rammebetingelser, det blir dårlig forutsigbarhet og en risikerer å ikke få den brede, politiske oppslutningen som trengs for at de vedtak som gjøres blir stående over tid.

Mange forslag i meldingen kunne vært kommentert fra min side, men i denne omgangen skal jeg nøye meg med å nevne forslaget om å fjerne samfiskeordningen og innføre en kondemneringsordning for flåten med hjemmelslengde under 11 meter. Jeg kan ikke tro at dette forslaget er særlig gjennomtenkt da en vesentlig del av flåten etter 9 år med samfiskeordning får halvert inntekten sin med et pennestrøk. Mange både unge og eldre fiskere har bygd seg nye fartøy med basis i to kvoter så når halvparten av inntekten forsvinner er det bare å selge den nye båten og gå tilbake til den gamle som verken matcher moderne miljøkrav, fangstbehandling med sikte på en best mulig kvalitet, bokomfort og sikkerhet.

Er dette en fremtidsrettet fiskeripolitikk?

Jeg mener at før samfiskeordningen bringes til opphør er det særdeles viktig å ha utviklet et annet system som kan ivareta de kravene denne gruppen har til lønnsomhet og forutsigbarhet.

Arealkonflikter

Nordland Fylkes Fiskarlag bruker mye ressurser på å ivareta fiskernes interesser i forhold til arealkonflikter. Det er stadig flere aktører som kommer på banen og som krever å få benytte seg av de samme havområdene som fiskerne. Når disse aktørene slipper til går det ut over effektiviteten i fisket og dermed lønnsomheten. For fiskerinæringen er det svært utfordrende og krevende.

Utfordringene går på to plan. Det ene er arealkonflikter og det andre er de miljømessige konsekvensene av annen aktivitet. Den aktiviteten som frem til nå har vært mest utfordrende er oppdrettsnæringen som både har beslaglagt arealer og som har sine miljømessige utfordringer. Den miljømessige siden er spesielt relatert til luseproblematikken der avlusingsmidler, slik vi oppfatter det helt klart har påvirket miljøet i negativ retning noe som i særdeleshet har rammet reketrålnæringen. I Nordland har rekefisket på fjordene de siste 10 – 15 årene fått en alvorlig knekk. Jeg skal ikke hardnakket påstå at dette bare er oppdrettsnæringens skyld, men det er nærliggende å tro det.

Heldigvis ser det ut for at bruken av avlusingsmidler går ned samtidig som det er kommet et regelverk rundt det med slipping av lusemidler i sjøen. Dette regelverket er imidlertid ikke godt nok, men vi har fått en begynnelse og slik som jeg ser det også en innrømmelse fra myndighetene om at lusemidler påvirker miljøet negativt.

Det foregår for tiden en prosess med å etablere en havfarm i Vestfjorden i Tranøyområdet i Hamarøy. I det planlagte området foregår det mange ulike fiskerier året rundt. Mest er det lokale fiskere som drifter her, men også fiskere fra flere av Lofotkommunene er over til dette området med fløytline etter sei. Anlegget skal være mobilt og det skal kunne flytte for egen maskin. Det er jo en fordel, men likevel frykter jeg at konsekvensene for fiskeriene ved etablering av anlegget kan bli store. En spesiell utfordring her er at de fiskeriregistreringene som er gjort for området er gamle og ufullstendige. Det betyr at beslutningstakerne i forhold til søknad ikke har det rette beslutningsgrunnlaget og fiskeriene risikerer å bli overkjørt. Nordland Fylkes Fiskarlag har forsøkt å få Fiskeridirektoratet til å foreta nye registreringer av fiskeriaktiviteten uten at vi har lykkes med å få det til.

Nordland Fylkes Fiskarlag arbeider aktivt med denne saken i samarbeid med det de berørte lokale fiskarlag.

Det siste som kommer opp nå er vindkraftverk til havs. Olje- og energidepartementet ledet av en statsråd fra Nordland har til store protester fra fiskerinæringen foreslått å etablere vindkraftverk i store og mye brukte fiskeområder. Dette er et område nordvest av Sørøya i Finnmark samt et område kalt Utsira Nord rett vest av Haugesund.

Når det gjelder området utenfor Sørøya har Fiskeridirektoratet vurdert det slik at konsekvensene for fiskeri er særlig store og derfor kom det en klar fraråding fra direktoratet mot etablering av vindkraft i dette området.

Til tross for det så foreslår altså statsråden fra Nordland at området i nord skal åpnes for vindkraftverk. Det samme gjør han også for Utsira Nord til tross for store protester fra fiskerinæringen. Begge disse områdene er så viktige for fiskerinæringen at jeg stiller meg fullstendig uforstående til at et slikt forslag kan komme opp fra Regjeringen.

Jeg er selvsagt for at vi skal få en størst mulig produksjon av såkalt grønn energi, men denne må da heller kunne etableres på land. Men her har utbyggerne møtt stor motstand fra naturvernere og dermed forsøkes slike vindkraftanlegg lagt til havs i håp om at det er lettere å få aksept for det. Jeg kan imidlertid love at det kommer til å bli stor motstand mot slike etableringer dersom de utgjør et hinder for fiskerinæringen.

En annen og enda mer nærliggende utfordring er den planlagte betydelig økte aktiviteten på Andøya med oppskyting av raketter som krever ferdselsforbud i store områder vest og nordvest for Andøya. Jeg er rimelig sikker på at denne aktiviteten vil skape store utfordringer for fiskeriene og ikke bare for lokale fiskere. Mange fiskere fra andre kanter av landet vil også bli skadelidende av denne aktiviteten dersom den blir realisert. Nordland Fylkes Fiskarlag arbeider med denne saken sammen med Norges Fiskarlag sentralt.

Tiden strekker ikke til for å si så mye om petroleumsvirksomheten. Det eneste jeg vil nevne er at jeg er meget skeptisk i forhold til at denne industrien kommer stadig nærmere de miljøsensitive områdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

Jeg er også glad for at Landsmøtet i Arbeiderpartiet endelig har sagt nei til å konsekvensutrede havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja mot petroleumsvirksomheten. Her har Nordland AP vært sterkt medvirkende for at vi fikk denne avgjørelsen på Landsmøtet og det er fiskerne i Nordland svært takknemlige for.

Fartøyinstruks
Fiskeflåten under 15 meter har de siste årene gradvis vært faset inn i et system med fartøyinstruks. For å få slik instruks må fartøyet tilfredsstille visse krav satt av Sjøfartsdirektoratet. Jeg har slett ikke noe imot at det settes sikkerhetskrav til også den minste flåten. Ser en på ulykkesstatistikken så er det først og fremst her en har behov for det.

Imidlertid så vi spesielt i fjor at det ble store problemer når en ganske stor fartøymasse skulle gjennom nåløyet med fartøyinstruks. Problemene besto først og fremst i at de godkjente foretakene påtok seg alt for mye arbeid og mange båter fikk ikke godkjenningen sin før vinterfisket tok til. Her er eksempler på båteiere som satte i gang prosessen allerede i april, men som ikke fikk på plass instruksen før årsskiftet.

Så er det også høstet ulike erfaringer med de ulike foretakene, og en av disse er at det oppleves som at det er ulik fortolkning av et komplisert regelverk så her er det viktig at Sjøfartsdirektoratet ordner opp og påser at man kan få godkjenninger på like vilkår. Det er noe feil når to like fartøy som fremstilles for kontroll oppnår godkjenning hos det ene godkjente foretaket og det andre fartøyet ikke oppnår å få godkjenning hos et annet foretak.

Reguleringer
Mitt inntrykk er at det meste av reguleringer nå er kommet inn i gode spor. Det er litt utfordringer i forhold til bruken av avsatte gruppekvoter og rundhåndet utdeling av kvoter "fra toppen", men jeg føler at vi er i god dialog med forvaltningen om disse avsetningene. Jeg er i alle fall fornøyd med at ordningen med distriktskvoter ble avviklet.

Det ser ut for at fjorårets grove overfiske i åpen gruppe torsk ikke kommer til å gjenta seg dette året. Det er bra. Samtidig vil jeg si meg tilfreds med at vi fikk en ordning for gruppen som innebar at hvert fartøy til tross for kvotefleksordningen fikk et større kvantum å fiske på enn det som det i utgangspunktet lå an til.

Råstoffprisen
Når det gjelder den prisen som fiskerne i år har fått for råstoffet er det vel ingen som kan klage. Det har vært en jevn prisstigning nå over noen år innenfor torskesektoren, mens det har vært noe mer varierende innenfor pelagisk sektor.

Vi kan godt si at norsk villfisk går så det suser utenlands. Etterspørselen etter norsk villfisk er stor og eksportprisene er høye. Det er imidlertid ett unntak og det er for de 12 -14 fartøyene som driver med kvalfangst. Her har minsteprisen og faktisk betalt pris vært på samme nivå i mange år og dersom det ikke blir en løsning på eksporten av kvalprodukter frykter jeg at hele kvalfangsten kommer til å forsvinne eller de som blir igjen er kun de fartøyene som driver med egenproduksjon av fangsten.

Det er avgjørende at myndighetene legger arbeid i det å utvikle eksportmarkeder for kvalprodukter.

Avslutning
Avslutningsvis vil jeg takke styret for et godt samarbeid siden forrige årsmøte. Takk også til administrasjonen for deres innsats.

Takk også til alle andre som vi har samarbeidet med i året som har gått. For øvrig viser jeg til beretningen og erklærer med dette årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag 2019 for åpnet.

Lykke til med årsmøtet.

Bodø den 19.09.2019.

Jan Fredriksen
Styreleder