Fiskarlaget Nyheter

10.04.2014 20:00
Krever styrket Kystvakt
Brev til forsvarsministeren
Krever styrket Kystvakt

Fiskarlaget har på vegne av norske fiskere fremmet krav om tiltak for å styrke norsk kystvakt. I et brev til forsvarsministeren uttrykkes bekymring for Kystvaktas økonomi og forventning om at regjeringen tar grep for å snu denne trenden.

Det pågår et arbeid med å avklare hvilke oppgaver og utfordringer forsvaret står overfor i tida framover og dette er bakgrunnen for henvendelsen til fagdepartementet fra Fiskarlaget.

-På vegne av fiskeflåten ønsker organisasjonen allerede nå å gi innspill når det gjelder Kystvaktas eksisterende og framtidige arbeidsoppgaver, understreker saksansvarlig, fagsjef Torleif Paasche.

I brevet fra Fiskarlaget til Forsvarsdepartementet heter det blant annet:

-Norge fikk en egen kystvakt i 1977, med særskilt definerte oppgaver, knyttet til oppsyn med sivil aktivitet i de norske havområdene. Denne oppgaven ble svært betydningsfull ved etableringen av det nye havrettsregimet som førte til opprettelsen av NØS, og de sterkt utvidede tilsyns- og kontrolloppgavene som fulgte av dette. Både på grunn av selve områdets størrelse og det utvidede omfanget av fiskerier som kom inn under norsk jurisdiksjon.

Det er Norges Fiskarlags meget klare oppfatning at dette var av uvurderlig betydning for dette oppsyns- og kontrollarbeidets legitimitet i forhold til alle typer fartøy at det den gang ble etablert en separat kystvakt, klart adskilt fra de norske marinefartøyene for øvrig, i oppdrag, identitet og utrustning. Dette har kanskje vist seg aller mest betydningsfullt i forhold til fiskefartøy, både fra Norge og fra andre nasjoner, deriblant særlig de russiske.

Det er grunn til å understreke at Fiskarlaget har et meget godt forhold til Kystvakta som institusjon, og bestandig har understreket betydningen av kystvaktfartøyenes nærvær på havet, enten det har vært som oppsyn og vaktpost, kontrollør og lovens håndhever, eller som en avgjørende SAR-ressurs i kritiske situasjoner for dem som har sitt arbeid på havet.

Det blir også understreket at dette ikke er første gangen Fiskarlaget stresser behovet for å styrke kystvakta.
- Over tid er det gjentatte ganger blitt understreket fra vår side at vi har behov for en sterk og aktiv kystvakt, som kan utføre sine oppgaver med det beste materiellet og de beste folkene. Dette ble bl. a. gjort av Fiskarlagets landsmøte 2013, der det ble gjort klart at:

  • «Landsmøtet er kjent med at det Kystvakta jobber med en nødvendig fornyelse av Nordkappklassen. Landsmøtet mener det er svært viktig at myndighetene prioriterer fornyelse av Kystvakten, slik at en opprettholder livsviktig beredskap og sikrer norsk myndighetsutøvelse i norske sjøområder.»

I ettertid er det også sendt bekymringsmelding fra organisasjonen på grunnlag av mottatte signaler om innstramminger i Kystvaktas driftsbudsjett for inneværende år. Dette kommer i tillegg til det faktum at vi har et kystvaktfartøy engasjert på oppdrag i Middelhavet, og ett i dokk for reparasjoner. Dette oppfatter vi som en lite tilfredsstillende situasjon, både på kort og lang sikt.

Etter vår oppfatning må arbeidet med å styrke Kystvakta prioriteres som egen sak av den sittende regjering, i et direkte og målrettet samarbeid mellom de involverte departementer. Ettersom dette må være å anse som en sak der det er stor tverrpolitisk enighet bør saken kunne fremmes som egen sak i Stortinget for nettopp å understreke det.

Grunnlaget for et slikt initiativ må anses som forsterket som følge av de siste tiders stridigheter og skjerpede krav i fiskeriforhandlingene, der Island og Færøyene og nå sist også EU, helt klart ønsker å utfordre Norges tunge innflytelse i forhandlingene om fiskerispørsmål. Som ledd i dette blir også norsk jurisdiksjon i Vernesonen rund Svalbard meget tydelig utfordret.

Samtidig er vi kjent med at havklimaendringer medfører både endrede vandringsmønster og endrede utbredelsesområder for våre mest betydningsfulle fiskeslag. Russiske fiskefartøy har nylig vært i aktivt fiske helt opp til 80 grader nord for Svalbard. Det innebærer at området der behovet for tilstedeværelse av kystvaktfartøy for å håndheve norsk jurisdiksjon vil bli betydelig utvidet.

I denne sammenheng vil det også være helt naturlig å stille spørsmål ved hvordan Norge skal hevde sine fiskeriinteresser i tilknytning til framtidig utvikling i Sørishavet/Antarktis. Norge har allerede interesser i forhold til rettigheter til utnyttelse av havområdene der, f.eks. når det gjelder krillforekomster og enkelte andre fiskeslag. I et mer langsiktig perspektiv må vi dessuten regne med at viktige fiskeslag sør for Ekvator også vil søke mot kaldere, mer oksygenrike og næringsrike havområder, på samme måte som vi kan observere på den nordlige halvkule.

Alt dette gjør det etter Norges Fiskarlags oppfatning tvingende nødvendig umiddelbart å videreføre prosessen med å styrke norsk kystvakt.

  • Brevet er sendt med kopi til alle partiene på Stortinget.