Fiskarlaget Nyheter

27.08.2014 00:00
Stiller kaks-spørsmål
Brev til Miljødirektoratet
Stiller kaks-spørsmål
Generalsekretær Jan Skjærvø ber i brevet om klart svar fra Miljødirektoratet.
Foto:Jan-Erik Indrestrand

Norges Fiskarlag har i et brev til Miljødirektoratet satt spørsmålstegn ved saksbehandlingen og tillatelsen om utslipp til sjø av olje og rensing og utslipp av kaks boret med oljebasert borevæske.Tillatelsen er gitt på Martin Linge-feltet.

I brevet krever Norges Fiskarlag at Miljødirektoratet snarest gir en orientering av det foreliggende kunnskapsgrunnlaget som underbygger at det er forsvarlig å etablere en ny praksis for hva som kan tillates sluppet til sjø i forbindelse med produksjon og boring. Det bes også om at Fiskarlaget blir orientert om forskjellen mellom tidligere oljebaserte borevæske og nye, som gjør det forsvarlig å slippe borekaks med vedheng av olje (baseolje) til sjø etter rensing, heter det i brevet.

– Fra Fiskarlagets side setter vi spørsmålstegn ved vurderingene som er gjort fra Miljødirektoratets side. Vi har derfor bedt om en tilbakemelding på hvordan de ser for seg at kaks kan behandles og slippes ut på borestedet med lavere oljeholdighet enn den behandlingen av det samme materialet som i dag gjøres på land, opplyser saksbehandler Elling Lorentsen.

Vedlagt (under) kan du lese teksten i brevet som er sendt til direktoratet:

«Det spesielle med denne tillatelsen, er at Miljødirektoratet tillater at det benyttes TCC som teknologi for å rense oljeholdig borekaks, og at kakset etter rensing kan slippes til sjø. 

Miljødirektoratet uttaler at utslipp av kaks fra boring med oljebasert borevæske er kjent fra utlandet, bl.a. er den benyttet på britisk sokkel siden 2003. Dette er enten en unyansert kommentar eller så er det «annen type oljebasert borevæske» Miljødirektoratet omtaler som «førstegangsbehandling» i Norge.

For å oppklare dette, bør Miljødirektoratet redegjøre om forskjellen mellom tidligere utslipp av oljeholdig borevæske og den som nå søkes benyttet og er grunnlag for utslipp.

Utslipp av oljeholdig borekaks fra boring med oljebasert borevæske har tidligere vært tillatt også i Norge. Dette ble forbudt da det ble påvist forurensning i området rundt installasjonene. Denne utviklingen har blitt noe reversert i følge uttalelse fra Havforskningsinstituttet, og en kan se en positiv utvikling i flere områder.

Miljødirektoratet uttaler i avsnittet om nasjonal og internasjonal regulering av oljebasert borevæske at beslutning 2003/3 i OSPAR-konvensjonen setter forbud mot utslipp av kaks kontaminert med oljebasert borevæske der konsentrasjonen av olje er mer enn 1% av tørr kaks.

I vilkåret for tillatelse til utslipp heter det at oljeinnholdet ikke skal overskride 0.05% oljeinnhold i renset kaks, og dette skal tilsvare en oljemengde på 2 tonn.

I oppsummeringen Miljødirektoratet la ut ved høring av søknaden, ble følgende uttalt:

«Undersøkelser som er gjort på landanlegg indikerer at kaksen vil inneholde 1,5-4,4 g olje/kg tørrstoffolje. Erfaringer fra britisk sektor, hvor denne teknologien er i bruk, har vist et oljeinnhold på rundt 0,4 gram/kg. Operatøren har laget en plan prøvetaking og miljøovervåkning av utslippene forbundet med TCC-teknologien. Søknaden inneholder også en evaluering av alternative løsninger for kaksbehandling.

Søknaden omfatter ellers utslipp av kjemikalier i grønn, gul og rød kategori, samt utslipp til luft fra kraftgenerering og brønnopprensking. Utslipp av baseolje som vedheng til kaks etter behandling med TCC er estimert til omtrent 19 tonn olje, dersom man går ut i fra et oljeinnhold på 0,5 %. Dette er et konservativt estimat, og operatøren forventer at de reelle utslippene vil være lavere.»

Når saken var på høring fra Miljødirektoratet, uttalte Norges Fiskarlag at

«Norges Fiskarlag registrer ønsket om å benytte alternative løsninger for å ta hånd om oljeholdig borekaks offshore, men mener at det er for liten dokumentasjon til at dette er en ønsket løsning som bør tillates. Det framgår også av bakgrunnsmaterialet at det skal foretas undersøkelser mens det foregår utslipp av renset kaks, da både sammensetning, effekter og spredningsmodeller. Det å gjennomføre et storskalaprosjekt uten at en har tilstrekkelige parametere som kan styre når det skal kunne foretas utslipp, eller at det foreligger en alternativ løsning, mener Norges Fiskarlag ikke er akseptabel.»

Norges Fiskarlag registrer det som omtales i søknaden og i oversendelsesbrevet om teknologien, men  stiller spørsmål ved hvorfor det igangsettes en begrenset utprøving av dette på sokkelen når det i dag foregår en tilsvarende behandling av oljeholdig borekaks på godkjente anlegg på land.

Vi har ikke tilstrekkelig kunnskap om teknologien, men er forundret over at man setter krav om at kakset bare skal ha 0.05% konsentrasjon av borevæske (baseolje). Foreliggende materiale og argumentasjon indikerer at dette synes vanskelig å oppnå på land med samme teknologi. Hvordan skal dette oppnås offshore, dersom en etter mange år ikke oppnår dette på landanlegg?

Norges Fiskarlag ser derfor at det umiddelbart bør gis forklaring på hva som er forskjellen mellom behandling av oljeholdig borekaks offshore og på land, og at det også gis en beskrivelse av hvorfor det ikke kan oppnås en tilsvarende lav andel av baseolje på landanlegg. Videre ønskes Miljødirektoratets forklaring på hvordan man skal kunne få et mindre vedheng offshore enn på landanlegg, når Miljødirektoratet uttales at

«I Norge er TCC-metoden brukt på landbaserte behandlingsanlegg med tillatelse fra Miljødirektoratet i en årrekke. Miljødirektoratet anser dette som en ferdig utviklet og velfungerende rensemetode.»

Dersom dette er korrekt, er det vel ikke nødvendig å gi tillatelse til et prøveprosjekt offshore. Dersom restmengden i produktet fra landanlegg av baseoljen er for høy, bør det iverksettes tiltak / prosjekt for å finne fram til forbedringer som bidrar til større reduksjon her. På et landanlegg vil det være enklere å foreta kontroller og studier som kan bidra til forbedret resultat.

Miljødirektoratet mener det er forenlig med gjeldende regelverk å gi tillatelse til utslipp av borekaks med oljeholdig vedheng, men det er uklart hvor stort dette egentlig representerer. Det er oppgitt både 19 tonn olje og 2 tonn olje for Martin Linge. For allmennheten er det viktig å få informasjon om hvor mye slippes ut fra en brønn, dersom en slik teknologi blir etablert praksis for offshore petroleumsproduksjon.

Hovedbudskapet i vår uttalelse er at det bør slippes minst mulig til sjø, med mindre man er sikker på konsekvensen for det marine livet. I dette tilfellet – utslipp av TCC-renset borekaks – er det uttalt at miljøbelastningen ikke er større enn tilsvarende utslipp av kaks med vedheng av vannbasert borevæske. Utslipp av borekaks kan imidlertid være en stressfaktor for marine organismer.

Total E&P Norge kommenterer at alt utslipp til sjø vil kunne gi stresseffekter, noe som er uheldig for blant annet fiskens muligheter til «normal» syklus, herunder reproduksjonsmuligheter uten forstyrrelser eller negativ påvirkning.

Kommentaren fra Total E&P Norge bekrefter vår bekymring av at det er nødvendig å begrense alle utslipp til sjø. Etter Norges Fiskarlags oppfatning blir det da feil å øke de totale utslipp ved boring og produksjon. Tillatelsen som nå bidrar til økt utslipp, må derfor vurderes som en tilleggsfaktor når det vurderes stresspåvirkning.

Norges Fiskarlag krever at Miljødirektoratet snarest gir en orientering av det foreliggende kunnskapsgrunnlaget som underbygger at det er forsvarlig å etablere en ny praksis for hva som kan tillates sluppet til sjø i forbindelse med produksjon og boring. Det bes også å bli orientert om forskjellen mellom tidligere oljebaserte borevæske og denne, som gjør det forsvarlig å slippe borekaks med vedheng av olje (baseolje) til sjø etter rensing.»