22.01.2019 09:15
Dumping av lusemidler
Pressemelding
Dumping av lusemidler
Slik ser den ut, lakselusen
Foto: Jan-Erik Indrestrand

– Etter vår oppfatning er dette kun et skritt i positiv retning. Regelverket er fortsatt langt fra godt nok, slår Kjell Ingebrigtsen, leder av Norges Fiskarlag, fast om de nye lusemiddelreglene.

Nærings- og fiskeridepartementet har besluttet å stramme inn reglene for dumping av lusemidler. De nye reglene stiller krav til utslipp av såkalte bademidler mot lakselus, når de brukes i anlegg som ligger nærmere rekefelt og gytefelt enn 500 meter. Her skal behandlingen foretas i brønnbåt, og avlusningsvannet skal slippes ut minst 500 meter unna disse feltene.

Ikke tilstrekkelig hensyn

Norges Fiskarlag har tidligere vist til at departementets høringsnotat undervurderte de ulike lusemidlenes potensial for skade på havmiljøet og krepsdyrbestandene. Også departementets eget fagdirektorat, Fiskeridirektoratet, slo i høringen av det nye lusemiddelregelverket fast at sikkerhetsavstanden til rekefelt og gytefelt burde økes betydelig, minimum til 1000 m.

– Ny forskning viser at også hydrogenperoksid, som tidligere ble ansett for å være et relativt «ufarlig» kjemikalie, har skadepotensial flere kilometer unna utslippsstedet. I forrige uke fikk vi også dokumentasjon på at sukkertare tar stor skade. Vi mener departementet nå må ta større hensyn hvor giftige disse kjemikaliene faktisk er for livet i havet, sier Ingebrigtsen.

Ny kunnskap må på plass

Norges Fiskarlag har tidligere vist til at det sannsynligvis har blitt gjennomført mellom 20 000 og 30 000 kjemiske behandlinger mot lakselus langs kysten, bare de siste ti årene. Vi vet nå at hver slik behandling utgjør en risiko for reke- og krepsdyrbestandene lokalt. Da kan den samlede effekten bli stor over tid.

– Vi er forundret over at forvaltningen aldri har villet gjennomføre en risikovurdering for hva alle utslippene av lusemidler totalt sett kan ha ført til for kystøkosystemet. En slik risikovurdering må nå snarest startes opp. Når vi vet at disse utslippene reduserer bestandene av raudåte, krill og andre krepsdyr, kan dette også gå ut over torsk og andre arter som er avhengig av krepsdyr som føde. Vi konstaterer at det nå startes opp et nytt stort forskningsprosjekt, i regi av Havforskningsinstituttet, som skal vurdere om oppdrett påvirker torskebestandene. Imidlertid vil ikke dette prosjektet undersøke hvordan avlusningskjemikalier påvirker krepsdyrene, og derigjennom de ulike fiskebestandene. Det må også startes opp forskning som undersøker dette, mener Ingebrigtsen.

Utslipp fortsatt et stort problem – særlig i nord

Departementet viser til at antall kjemiske behandlinger mot lakselus har gått betydelig ned de siste to årene.

– Selv om utslippene har gått ned er problemet stort, og vi bruker fortsatt om lag ti ganger mer avlusningskjemikalier enn i 2007. Strengere miljøkrav er i liten grad årsaken til nedgangen. Hovedgrunnen er at lusa har blitt resistent slik at kjemikaliene ikke langer virker godt nok. Utslippene er fortsatt store i Troms og Finnmark, der lusa ikke har blitt resistent i like stor grad som lenger sør. Oppdretterne i Nord må etter vår oppfatning også bli flinkere i å ta i bruk «ikke medikamentelle» metoder, sier Ingebrigtsen.

Gyteområder må tas hensyn til

Departementet legger i det nye regelverket ikke opp til å ta hensyn til dokumenterte gyteområder, i samme grad som rekefelt og gytefelt.

– Fiskeridirektoratet konkluderer med at kartleggingen av gyteområder er gjennomført etter en god vitenskapelig metode, og at gyteområder og gytefelt må ha samme beskyttelse. Det er naturligvis noe Fiskarlaget støtter. Vi forventer at departementet så snart som mulig korrigerer denne feilen, i første omgang gjennom en revisjon av veilederen for tømming av avlusningsvann fra brønnbåt. Norges Fiskarlag ser fram til å få anledning til å komme med innspill til denne veilederen, avslutter Ingebrigtsen.