NORD 1000X344

Aktuelt

17.09.2018 07:55
Forventer handling
Om lusemidler
Forventer handling
Daglig leder Jon Erik Henriksen og leder Roger Hansen i Fiskarlaget Nord
Foto: Jan-Erik Indrestrand

-Nå må myndighetene vise handlekraft og gå inn og sette den standard for bruk av kysten og «havrommet» som legger til rette for at en samlet sjømatnøring kan fortsette å jobbe for vekst og utvikling. Det skriver Fisakrlaget Nord i et debattutspill om lusemiddel i havbruksnæringen.

NY KUNNSKAP OM HYDROGENPEROKSID OG FORVENTNING OM HANDLING

Fiskarlaget Nord viser til den «nye» kunnskapen om hydrogenperoksid som den siste tiden er løftet frem. Denne kunnskapen må tas i bruk umiddelbart. Forventningen er at det straks gjøres de tiltak som er nødvendig for å svare på den miljøutfordringen vi står overfor. Dersom det ikke kan fremlegges dokumentasjon som uomtvistelig tilbakeviser nye studier er oppfatningen at dagens bruk og handtering av hydrogenperoksid i oppdrettsnæringen må forbys.

Fortsatt suksess og vekst i en bred norsk sjømatnæring vil måtte skje gjennom kontrollert sameksistens og sunn konkurranse. Det er myndighetenes ansvar å sette de rammevilkår som bidrar til at de ulike næringene kan utvikle seg parallelt. Et slikt ansvar kan ikke ved «romslig regelverk» delegeres til de respektive næringer og handtere. Nøkkelen til en samlet suksess i «havrommet» vil være tydelige og strenge miljøkrav.

Ny kunnskap

Den siste tiden har det vært flere oppslag i pressen om bruk av hydrogenperoksid til avlusing i oppdrettsnæringen. Ny forskning viser at middelet er langt farligere for reker og miljøet generelt enn det man hittil har lagt til grunn. Siste oppslagene gjelder raudåte, som i følge studier gjort av Akvaplan Niva og Havforskningsinstituttet skal være enda mer sensitiv for hydrogenperoksid enn reker.

Norske fiskere har over lang tid hevdet at det må være sammenheng mellom bruk av medisin og kjemikalier for bekjempelse av lakselus og opplevd negativ utvikling i fiskeriene. Tradisjonelle rekefelt har krympet eller mer eller mindre forsvunnet etter introduksjon av oppdrettsnæringen. Etter bruk av avlusningsmiddel har man kunnet observere døde skalldyr, både i fiskeredskaper og skylt på land i store mengder i nærliggende områder. Utfordringen har vært å kunne dokumentere sammenhengen.

Det er utviklet et regelverk som bygger på en oppfatning om at den miljømessige konsekvensen av å introdusere hydrogenperoksid i sjø er av veldig begrenset karakter. Regelverket for bruk av avlusningsmiddelet gjenspeiler en kjent oppfatning om at hydrogenperoksid i sjø umiddelbart brytes ned og omdannes til luft og vann, som tilsier at miljøpåvirkningen nødvendigvis er svært begrenset. Videre har det vært hevdet at hydrogenperoksid i svært liten utstrekning sprer seg, og at området som påvirkes er veldig lokalt.

Nå foreligger ny forskning som taler for at fiskerne har hatt rett i sine observasjoner. Hydrogenperoksid brytes ikke ned raskt, slik man har lagt til grunn. Tvert i mot kan det vise seg at nedbrytingstiden i sjø er riktig lang. Følgelig er det ikke unaturlig at stoffet sprer seg i langt større utstrekning enn det man har antatt. Det har også vist seg at behandlingsvann med hydrogenperoksid er tyngre enn vanlig sjøvann, og kan synke relativt konsentrert ned mot bunen. I tillegg viser det seg at hydrogenperoksid er skadelig, selv når kjemikalien er veldig fortynnet. I sum er dette nedslående nyheter for kystfiskerne å bli servert.

Gjeldende kunnskapsfront må komme til uttrykk i miljøkrav

Med nasjonale ambisjoner om en femdobling av verdiskapingen fra sjømatnæringen innen 2050, er det avgjørende viktig at det stilles strenge krav til dem som skal slippe til i «havrommet». Den grunnleggende forutsetningen for å kunne nå så ambisiøse mål på vegne av en samlet sjømatnæring, vil være at det kan tilbys et rent hav og sunt miljø langs kysten. Det vil være den grunnstein som alle aktører kan bygge på.

For å sikre et rent og sunt hav må det stilles strenge miljøkrav, vi vil alle være tjent med det i lengden. Kravene skal naturligvis ikke være usaklige eller unødvendig hemmende, derfor må gjeldende kunnskapsfront til en hver tid nyttes aktivt og gjenspeile seg i de krav som stilles. Da får regelverket legitimitet. Dersom det er tvil om miljøkonsekvensene av en aktivitet må et grunnleggende prinsipp om å være «føre var» gjelde. Dette vil skape tillitt, både til myndighetene, men ikke minst mellom de ulike næringene. Vi har ikke råd til å feile når det kommer til «havrommet», det er vår framtid.

Legitimitet og tillitt – redusert konfliktnivå

Fiskarlaget Nords klare oppfatning er at det må vises nulltoleranse for aktivitet som blir utkonkurrerende i forhold til andre næringer langs kysten og i «havrommet» generelt. Noe annet fremstår hverken bærekraftig eller fremtidsrettet.

Den som skal få nytte kysten og «havrommet» til å utvikle sin næring må forvente at det stilles strenge krav i forhold til miljøpåvirkning. Dette handler om å kreve fokus på miljø og samhandling.

Med en «føre var» -og tydelig miljøpolitikk i forhold til aktørene som skal opptre sammen langs kysten og i havet, legges det til rette for forutsigbarhet og trygghet. Et regelverk som har legitimitet og som næringen har tillitt til vil bidra til å redusere potensielt konfliktnivå mellom aktører som ellers kan obstruere eller ødelegge for hverandre.

Nå må myndighetene gå i front og sette den miljøstandard som kan bidra til ønsket vekst og framtid
Det er grunn til å mene at det som nå om dagen kan fremstå som en konflikt mellom fiskeri- og havbruksnæringen, først og fremst er en utfordring for myndighetene.

Det er satt ambisiøse mål for sjømatnæringen. Nå må myndighetene vise handlekraft og gå inn og sette den standard for bruk av kysten og «havrommet» som legger til rette for at en samlet sjømatnøring kan fortsette å jobbe for vekst og utvikling.

 

 

Fiskarlaget Nord ber om at både myndigheter, og også organisasjonslivet, setter de ovennevnte problemstillinger på dagsorden.