19.01.2018 07:35
- Lusemidler ødelegger
Nok er nok
- Lusemidler ødelegger
Både forvaltningen og politikerne må gå gjennom denne saken, sier Fiskarlagets leder Kjell Ingebrigtsen. Han mener saken har rikspolitiske dimensjoner.
Foto: Jan-Erik Indrestrand

- Nå må myndighetene gripe inn og sørge for at lusemidler ikke ødelegger miljøet og krepsdyrbestandene. Det sier leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, etter at Fiskarlaget kan påvise sammenheng mellom dødelighetsepisoder for krepsdyr og kjemisk avlusning i oppdrettsnæringen.

Utslipp av legemidler mot lakselus er i dag den største utfordringen for god sameksistens mellom norsk fiskeri og oppdrettsnæring. Det var en svært stor økning i legemiddelbruken fra 2010 til 2016. Den registrerte kjemikaliebruken har gått noe ned de siste to årene, men er fortsatt svært mye høyere enn den var før problematikken med resistent lakselus slo til. I tillegg konstaterer vi at så godt som all kjemisk behandling mot lakselus nå skjer ved at ulike legemidler brukes i kombinasjon, eventuelt på andre måter som ikke er testet ut og godkjent på forhånd.

Sårbare krepsdyr

Ny kunnskap viser at flere av kjemikaliene som brukes i behandling mot lakselus er langt mer problematiske enn fryktet. Ikke minst gjelder det enkelte legemiddelkombinasjoner. Forsøk i laboratoriet tyder på at slik bruk kan ta livet av rekebestander flere kilometer unna. Det skal faktisk så lite til før krepsdyr tar skade at det ikke engang er mulig å detektere dødelig dose i laboratoriet.

Ikke rapportert

Fiskarlaget konstaterer at problematisk legemiddelbruk ikke alltid blir rapportert inn av oppdretter, slik det skal etter driftsforskriften. Slik mangelfull rapportering har i flere tilfeller ført til at forskerne har uttalt seg på et ufullstendig grunnlag, når de har omtalt årsakene til massedød av krepsdyr. Forskernes konklusjoner har tidligere også basert seg på at de ikke har klart å finne spor av legemidler i død krill, reke og hummer. Først i den senere tid har forskerne blitt klar over at det uansett ikke hadde vært mulig å detektere dødelig dose, med de analysemetodene som har vært brukt. Etter Fiskarlagets oppfatning har summen av dette ført til at forskerne kan ha konkludert feil, i forhold til hva som er sannsynlige årsaker til massedød av krepsdyr.

Rystet over nye opplysninger

Fiskarlagets leder viser til at det i en årrekke har vært fremmet bekymringsmeldinger fra fiskerne om død reke, hummer, krabbe og krill nær oppdrettsanlegg.

-Inntil nå har vi fått forklart at slik massedød av krepsdyr skyldes «naturlige forhold». Sist høst begynte vi i Fiskarlaget å se nærmere på sakene. En systematisk gjennomgang viser nå en klar sammenheng mellom de fleste av disse dødelighetsepisodene og kjemisk avlusning. Jeg er både forundret og rystet over de opplysningene som nå har kommet på bordet, sier lederen i Norges Fiskarlag.

De fleste episodene gjelder krill, som flyter opp til overflaten og føres inn til fjæra med vind og havstrømmer. Andre krepsdyrarter, som reke og hummer, flyter ikke opp til overflaten når de dør. Det kan derfor være store mørketall. I den sammenheng er det også svært bekymringsfullt at en på høstens kysttokt nesten ikke fant reke langs kysten av Nordland og Troms. Fiskarlaget frykter denne situasjonen kan ha sammenheng med kjemisk avlusning.

Burde vært undersøkt tidligere

Et sentralt spørsmål er hvorfor ingen har undersøkt dette tidligere.

-Det bør jo først og fremst være myndighetenes og Havforskningsinstituttets rolle å granske slike alvorlige forhold, slår lederen av Fiskarlaget fast. For å få enda større klarhet i årsakssammenhengene må det nå gis tilgang til driftsprotokoller for de aktuelle oppdrettslokalitetene. Fiskarlaget kan ikke kreve innsyn i disse. Det kan imidlertid Mattilsynet og Fiskeridirektoratet.

-Vi konstaterer nå at verken lusemiddelregelverket eller Mattilsynets tilsynsprogram reelt sett håndterer miljøproblematikken knyttet til lusemidler. I tillegg har miljøforvaltningen besluttet at utslipp av legemidler skal unntas behandling etter forurensningsregelverket. Hensynet til fiskerne og det marine miljøet faller derfor «mellom alle stoler» i forvaltningen. Det er helt uholdbart, mener Ingebrigtsen.

Krever tiltak

Landsstyret i Norges Fiskarlag behandlet denne saken onsdag 17. januar, og omtaler den nye kunnskapen som urovekkende og uholdbar.

-Denne saken MÅ få konsekvenser, og dette har vårt landsstyre vært klar på, understreker Kjell Ingebrigtsen.

Landsstyret ber Fiskarlaget ta opp problemstillingen med både Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og departementet. Målsettingen må være å innføre en regulering av kjemikalier mot lakselus som sikrer at miljøet og krepsdyrbestandene langs kysten ikke blir ødelagt. I tillegg forventer Landsstyret at oppdrettsnæringen vil samarbeide om nødvendige endringer i lusemiddelregelverket, i samsvar med egne miljøambisjoner i «Havbruk 2030».

Les hele saksdokumentet i saken som ble behandlet av Fiskarlagets Landsstyre (under).

For ytterligere kommentarer: Leder Kjell Ingebrigtsen 922 84 719