fbpx

Fiskarlaget Nyheter

Skriv ut
30.04.2015 07:10
Advarer mot endringer
Salgslagene om Tveteråsutvalget
Advarer mot endringer
Fiskesalgslagene i Norge mener en fiskereid flåte fremdeles må være grunnlag for verdiskapingen i sjømatsektoren.
Foto: Jan-Erik Indrestrand

Fiskesalgslagsloven og deltakerloven bør ikke endres på noen vesentlige punkter, men Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd mener Tveteråsutvalget ellers peker på en rekke viktige tiltak.

I en felles pressemelding fra de seks salgslagene sier Samarbeidsrådet klart nei til å gjøre vesentlige endringer i fiskesalgslagsloven.

- Utvalget går inn for at fiskesalgslagslovens bestemmelser om obligatorisk omsetning opprettholdes og hele utvalget mener at loven, som nettopp har trådt i kraft, skal få virke en stund før det gjøres endringer.  Samarbeidsrådet slutter seg til denne konklusjonen, heter det i høringsbrevet.

Samarbeidsrådet viser ellers til utvalgets konklusjon om fiskesalgslagsloven: «Loven, som den fremstår i dag, synes ikke å ha negativ betydning for verken verdiskaping, industriens lønnsomhet eller mulighetene for vertikal koordinering i verdikjeden» (NOU 2014: 16 s.112)

Samarbeidsrådet slår i sin høringsuttalelse fast at deltakerloven bør ikke endres på noen vesentlige punkter. I 2012 utgjorde fangst av norsk villfisk og aktiviteter knyttet til dette, 24 milliarder i verdiskapning og 25.000 arbeidsplasser. Fiskeflåten er grunnlaget for all verdiskaping i de påfølgende ledd i verdikjeden. Dette må bevares og bygges videre, mener Samarbeidsrådet.

-En fiskereid flåte er den beste, og sannsynligvis den eneste, garantien for et fremtidig nasjonalt eierskap av norske fiskeressurser, sier leder Sveinung Flem, leder i Samarbeidsrådet.

Den norske fiskeflåten fremstår i dag som verdensledende med høy innovasjonsgrad og effektivitet, samtidig som eierskapet i hovedsak ivaretas av aktive fiskere og redere som er lokalisert i kystsamfunnene. Samarbeidsrådet er klare på at man ikke bør rokke ved dette, og peker på at forslaget om endringer i deltakerloven er vedtatt med et knapt flertall i utvalget.

-Flertallet i utvalget uttrykker også selv tvil om effekten av de foreslåtte endringer av loven med hensyn til lønnsomhet, verdiskapning og sysselsetting, sier Flem.

- Lønnsomhet som annen industri
Samarbeidsrådet peker på at totalrentabiliteten i norsk sjømatindustri er noe høyere enn for norsk industri generelt og marginalt lavere enn det vi finner i norsk næringsmiddelindustri samlet.

-Disse tallene indikerer at det man sliter med når det gjelder lønnsomheten i norsk sjømatindustri ikke skiller seg vesentlig fra det man sliter med i andre deler av norsk industri, samtidig som det er tydelige forskjeller i de forskjellige deler av sjømatindustrien. Analysen i utredningen burde i større grad sett nærmere på hva som skiller de bedriftene som gjør det godt og de som gjør det dårlig, sier Sveinung Flem.

Samarbeidsrådet konstaterer at lønnsomheten i sjømatindustrien totalt sett er godt på linje med øvrig industri i Norge, men ser samtidig at det er store forskjeller mellom ulike segmenter i sjømatindustrien og ikke minst stor spredning mellom bedrifter. 

- På riktig spor
Samtidig peker Samarbeidsrådet i sin høringsuttalelse på en rekke punkter der de mener utvalget er på riktig spor. Utvalget anbefaler blant annet en styrking av ressursforskningen, slik også aktører og organisasjoner på flåtesiden har ment i lang tid.  Dette slutter Samarbeidsrådet seg til.

-Feil i bestandsestimat kan få store økonomiske konsekvenser både i positiv og negativ retning, og vi registrerer at det ofte er sprikende syn mellom havforskere og fiskere om ressurssituasjonen for viktige arter, sier Flem.

Et tettere samarbeid mellom fiskeflåten og havforskerne kan trolig gi mer kunnskap uten store ekstra kostnader. Bedre kunnskap om bestandene kan gi grunnlag for økt fiske, slik også utvalget påpeker.
Samarbeidsrådet støtter også helhjertet utvalgets anbefaling om å styrke kontrollarbeidet og fokuset på kvalitet. En god forvaltning og en bærekraftig høsting av ressursene har bidratt til å gjøre Norge til en ledende sjømatnasjon.  I viktige marked er det en stor fordel at vi kan vise til et godt og transparent system for høsting og omsetning av fisk og skalldyr.

-Vårt gode renomme bør ikke settes på spill av aktører som ser seg tjent med å ta snarveier i forhold til regelverket. Omgåelse av regelverket vil i tillegg påvirke konkurransesituasjonen mellom fiskerne og mellom foredlingsanleggene, sier Flem.

Salgslagene vil i tiden fremover ta mål av seg til både å initiere kvalitetsfremmende tiltak og slutte opp om tiltak som kommer fra annet hold. Samarbeidsrådet stiller seg også bak utvalgets vurdering om at «myndighetene må prioritere arbeidet for størst mulig grad av frihandel og færrest mulige tekniske handelshindre».

-Norsk fiskerinæring er avhengig av gode og forutsigbare rammebetingelser for norsk fiskeeksport. De prosesser som finner sted mellom EU og andre store handelspartnere kan få drastiske skadevirkninger for norsk fiskerinæring dersom resultatet blir at fiskeprodukter fra Norge får dårligere konkurransevilkår enn våre konkurrenter, sier Flem.

Samarbeidsrådet forutsetter at dette blir tillagt vekt når norske offensive og defensive interesser i handelspolitikken skal veies mot hverandre.

Medlemmer i Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd er Norges Råfisklag, Norges Sildesalgslag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag, Vest-Norges Fiskesalslag, Rogaland Fiskesalgslag og Skagerakfisk.
De fiskereide salgslagene  omsatte for totalt 17,8 milliarder kroner i 2014.

 

Les hele høringssvaret fra Samarbeidsrådet

Se også oversikt over alle høringssvar samt utvalgets rapport på departementets nettside.

Norges Fiskarlags nettsteder bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen og samle inn informasjon om bruksmønstre. Vi bruker også denne informasjonen til analyseformål. Noen av disse er informasjonskapsler fra tredjepart.