fbpx

Fiskarlaget Nyheter

Skriv ut
27.12.2018 07:55
Venter verdinedgang
Vurdering av 2019
Venter verdinedgang
Økonomisjef Erling Holmeset jr i Norges Fiskarlag
Foto: Jan-Erik Indrestrand

Basert på kjent informasjon om kvoteutvikling og prisnivå forventes det en nedgang i førstehåndsverdien på villfisk i 2019. Verdien kan gå ned mot 17 milliarder, fra et nivå i 2018 på om lag 19,5 milliarder kroner.

Norges Fiskarlags økonomisjef Erling Holmeset jr har tatt for seg en rekke kjente faktorer knyttet til hva som blant annet påvirker og bidrar til å sette førstehåndsverdien av norsk villfisk.

Holmeset sier den store usikkerheten er knyttet til både pris- og markedsutvikling, rente- og kronekursutvikling, og at vurderingen av det kommende året er nøktern og med forankring i dagens kjente kvotestørrelser og priser som de to viktigste faktorene.

Fasiten får vi først om ett år, men allerede 7. januar 2019 får vi avklart om 2018 blir «all time high» i førstehåndsverdi for norske fiskere når sjømatrådet holder sin årstallskonferanse i Oslo.

Nedenfor kan du lese Erling Holmesets analyse og vurderinger for året som ligger foran:

Villfisknæringen og utsikter for 2019

Utsiktene for 2019 for villfisknæringen vil i stor grad være påvirket av endringer innen disse faktorene:

  • politiske rammebetingelser (skatter og avgifter)
  • fiskekvoter
  • den globale etterspørselen etter sjømat
  • styringsrenten (flåtens rentekostnad) 
  • kronekurs

Politiske rammebetingelser (skatter og avgifter)

Statsbudsjettet for 2019 gir ingen store endringer i de generelle rammebetingelsene for fiskeflåten sammenlignet med 2018. På et mer overordnet nivå er Fiskarlaget positive til hovedlinjene i budsjettet, med vekt på at finanspolitikken bør bidra til stabil kronekurs og fortsatt lav rente. Noen viktige endringer:

  • Skatt på alminnelig inntekt reduseres fra 23 % til 22 %, dvs. en nedgang på 4,4 prosent.
  • Avgift til NOx-fondet økes fra 6 kroner pr kg i 2018 til 8,50 kroner pr kg i 2019
  • utsiktene tyder på at avgiften vil bli ytterligere økt til 11 kroner pr kg i 2020.
  • CO2-avgiften er uforandret i 2019, men kan komme til å bli økt i 2020, jf. signaler i statsbudsjettet 2019.

Fiskekvoter

Flere av de årlige totalkvotene for 2019, er ennå ikke fastsatt av norske myndigheter, noe som dels har sammenheng med at ikke alle internasjonale kvoteforhandlinger er avsluttet ennå. Dette gjelder bl.a. forhandlinger med EU. Men ut fra det vi allerede vet, herunder kvoteanbefalinger fra ICES, kan en si noe om retningen, dvs. om det ventes økning eller nedgang i totalkvoter.


Hvitfisk:Generelt ventes forholdsvis små endringer totalt sett sammenlignet med 2018, men en mindre nedgang for viktige kvoter som torsk og hyse, og sannsynligvis en nedgang i kvoten på sei nord for 62°N. Når det gjelder kvoten for sei i Nordsjøen ligger det and til en liten økning basert på kvoterådet. På andre fiskeslag og skalldyr ligger det and til et uttak i 2019 som i 2018, et år som har vært positivt når det gjelder kvotenivå målt i et historisk perspektiv.

Pelagiske fiskeri: For en rekke bestander innenfor pelagisk fiskeri, knytter det seg per i dag stor usikkerhet når det gjelder kvoter for 2019. Dette både fordi det har vært usikkerhet rundt kvoteanbefalinger, og at kyststatene ikke har maktet å enes om fordeling av flere av bestandene. De fleste pelagiske internasjonale kvoteforhandlingene om kvoteavtaler for 2019 er imidlertid nå sluttført, hvor det ligger inne om lag 30 % reduksjon av totalkvoten av kolmule sammenholdt med årets uttak, 20 % reduksjon av totalkvoten av makrell og en økning på ca. 8 % av totalkvoten av nvg-sild kvoten i relasjon til estimert totaluttak i 2018.

Når det gjelder kolmule og nvg-sild er det fortsatt ikke enighet om fordeling av totalkvotene, slik at det er en viss usikkerhet om fisket vil være innenfor totalkvoterammen. Tilsvarende vil også være tilfelle for makrell, ut fra at ikke alle fangstnasjonene er omfattet av avtalen.

Ut fra det en kjenner til i dag, er det grunn til å anta at kvoten for nordsjøsild går noe ned i 2019. I tillegg blir det ikke loddefiske i Barentshavet i 2019. I 2018 ble det fisket vel 123. 000 tonn lodde i Barentshavet.

Markedsutsiktene for sjømat

Den globale etterspørselen etter sjømat er økende, en utvikling som forventes å vedvare også i 2019.

I løpet av 2018 har USA iverksatt en rekke proteksjonistiske tiltak med sikte på å redusere landets store driftsunderskudd overfor utlandet. Disse tiltakene har ikke vært rettet mot sjømat. Økt proteksjonisme og usikkerhet knyttet til status og videreutvikling av det globale handelsregelverket (WTO/GATT), vil på sikt kunne ramme norsk sjømateksport både direkte og indirekte. Iverksatte og annonserte proteksjonistiske tiltak fra USA, vil slik vi ser disse i dag, ser ikke ut til å kunne ha noen direkte effekt på norsk sjømateksport i 2019.

Styringsrenten og kronekurs

Høyere rente går ofte hånd i hånd med sterkere valuta. Styringsrenten fra Norges Bank (NB) har vært historisk lav på 0,5 % siden mars 2016 til september 2018, da den ble økt til 0,75 %. I den siste pengepolitiske rapport (september) fra NB legges det til grunn at renten mest sannsynlig ville bli satt videre opp i første kvartal 2019. Deretter ventes en ny renteheving mot slutten av 2019, for deretter hevinger både i 2020 og 2021. Også SSB legger til grunn økt styringsrente de kommende år, om lag på nivå med prognosen til Norges Bank (NB).

Gitt at NB prognose for renteheving kommende år iverksettes, betyr det at rentekostnadene for de aktive fiskefartøy (1630 fiskefartøy) vil øke med om lag 170 mill. kroner i 2019 sammenlignet med 2018. I 2021 vil rentekostnadene være om lag 600 mill. kroner høyere enn i 2018. I disse beregningene er det forutsatt at flåtens rentebærende gjeld er uforandret i perioden. Den kan selvsagt endres.

Stigende rente her hjemme er en årsak til at Norges Bank også venter kronestyrking. Målt ved Norges Banks valutakursindeks (I-44) av kronen mot valutaene for Norges viktigste handelspartnere, tror sentralbanken at den norske valutaen gradvis vil styrke seg de neste årene, hhv. 3,5 % fra 2018 til 2019, og 6,2 % i hele perioden 2018 til 2021. Om dette slår til vil det normalt føre til en om lag tilsvarende sammenheng med råstoffprisene på første hånd kommende år, gitt at andre fakturer som påvirker råstoffprisene er uforandret. En mekanisk beregning av dette indikerer at effekten av en slik kronestyrking fra 2018 til 2021 isolert sett kan bety om lag 1,2 mrd. kroner i redusert førstehåndsverdi.

I virkelighetens verden behøver ikke en slik effekt å slå til. Dette fordi også andre faktorer kan endres i perioden og på den måten påvirker råstoffprisene.

En annen utvikling som er interessant å følge med fremover, er koblingen mellom kronekursen og oljeprisen, dvs. at høy oljepris gir sterk kronekurs, mens lav oljepris gir svak kronekurs. Denne koblingen har vært dekoblet det siste året. Dersom en ser for seg at den sammenhengen mellom oljeprisutvikling og kronekursutvikling som har vært kommer tilbake, blir konsekvensen for flåten dobbelt negativt ved at flåten både kan få økte drivstoffpriser sammenfallende med kronestyrking. Forhåpentligvis vil ikke dette skje i 2019.

Oppsummert

Fiskarlaget har for 2018 en prognose på førstehåndsverdi fra norske fartøy på om lag 19,5 mrd. kroner. Om det slår til vil det bety «all time high» i verdi fra norske fisker. Basert på ovennevnte kan det ventes en nedgang i førstehåndsverdien i 2019. Basert på endringer i kvoter og kronestyrking iht. Norges Banks prognoser, kan førstehåndsverdi for norske fartøy bli redusert til om lag 17,0 mrd. kroner, eller knapt 13 % i 2019. En fortsatt god global etterspørsel etter sjømat og styrket markedsarbeid, kan bidra til å dempe noe av de negative sidene (red. kvote og sterkere krone) som ventes i 2019. Med andre ord: En prognose for 2019 er heftet med relativ stor usikkerhet.

Norges Fiskarlags nettsteder bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen og samle inn informasjon om bruksmønstre. Vi bruker også denne informasjonen til analyseformål. Noen av disse er informasjonskapsler fra tredjepart.