BREXIT var tema

Landsstyre på Gardermoen

Det nye Landsstyret møttes mandag til sitt første ordinære møte, og gjorde blant annet et vedtak der Fiskarlaget tar hensyn til at britene denne uken forlater EU.

Det nye Landsstyret i Norges Fiskarlag ble valgt på landsmøtet i oktober i fjor. Styret er som tidligere satt sammen av 14 representanter. Sakskartet til dagsmøtet på Gardermoen bestod i praksis av to typer saker – fiskerisaker og dagsaktuelle politiske saker. 

Ressursgruppe Brexit

Landsstyret vedtok at det opprettes en ressursgruppe i Norges Fiskarlag som får et eget ansvar knyttet til Storbritannias uttrekning av EU. Storbritannia skal denne uken gå ut av EU, med virkning fra førstkommende fredag 31. januar.

Alle avtaler for 2020 ligger fast. Ut over dette vil den nye situasjonen innebære at Norge vil måtte gå inn i viktige forhandlinger med EU og Storbritannia om blant annet forvaltningen av fiskebestandene i Nordsjøen og Skagerrak. 

Norges Fiskarlag har frem til nå vært involvert og blitt tatt med på råd av norske myndigheter på flere nivå i Norges arbeid med forberedelsene til den britiske utgangen. 

Landsstyret legger til grunn at organisasjonen fremdeles vil bli representert i norske forhandlingsdelegasjoner. For å stå best mulig rustet til å håndtere ulike spørsmål som vil måtte håndteres i forhandlingsprosessen er det oppnevnt en ressursgruppe bestående av tillitsvalgte og administrativt ansatte i organisasjonen.

Vurderinger og anbefalinger fra ressursgruppen vil kunne inngå som beslutningsgrunnlag for Landsstyret når Fiskarlaget skal fremme sentrale råd til myndighetene i forhandlingsprosessen. 

Ressursgruppen er satt sammen av: 

• Jan Birger Jørgensen 
• Audun Maråk 
• Jonny Berfjord 
• Kåre Heggebø 
• Helge Olav Vikshåland 
• August Fjeldskår 
• Jarl Magne Silden 
• Carl Aamodt 
• Kjell Bjørnar Bakken
• Jan Roger Lerbukt

I mandatet til ressursgruppen legges det til grunn at gruppen har fysiske møter i løpet av denne vinteren og våren og at funksjonstiden avgrenses fram til Norge har inngått nødvendig avtaleverk med EU og Storbritannia om fiskeriforvaltningsspørsmål som følge av Brexit-prosessen.

Møteplan 2020

I forlengelsen av vedtaket om å oppnevne en ressursgruppe knyttet til Brexit vedtok også Landsstyret sin egen møteplan for 2020. I planen legger Landsstyret opp til også å være tett koblet til Brexit-situasjonen.

– Storbritannia er et stort og viktig marked for norske fiskere, og det er et uttrykk for dette når Landsstyret i sitt vedtak om møteplan for 2020 også har vedtatt å dra på en studietur til Storbritannia så snart det praktisk er mulig å få til, sier leder Kjell Ingebrigtsen. Han sier seg fornøyd med at det skal tilrettelegges for en tur til Storbritannia med både markeds- og organisasjonsfokus i mai.

Møteplanen for 2020 er i tråd med tidligere årsplaner, der Landsstyret i utgangspunktet legger opp til å ha fire årlige fysiske møter. 

Årets møteplan for Landsstyret: 

• 27. januar
• 18.–21. mai, styremøte med studietur til Storbritannia
• 15.–16. september 
• 20.–21. oktober

Bildetekst: Erik Gåsvær (t.v.) er en av de tre som kom inn som nye i Landsstyret under valgene på Landsmøtet. Her i samtale med ass. generalsekretær Jan Birger Jørgensen.

Fiskeri

Landsstyret drøftet flere saker inne dette området. Vi velger å nevne en av sakene, nemlig engasjementet rundt rødåte. Bakgrunnen for at saken ble tatt opp på nytt var at det har kommet nye oppfordringer fra medlemslag om å ta opp denne saken i styret.

Les hele vedtaket her:

«Norges Fiskarlag er svært skuffet over at Nærings- og fiskeridepartementet valgte å overse Fiskarlagets klare tilrådning om ikke å tillate høsting av raudåte innenfor 1 000 meters dybdekoten, når forvaltningsplanen for raudåtehøsting ble vedtatt i mars 2019. Det er nå åpnet opp for en kystnær høsting av raudåte på inntil 3 000 tonn utenfor grunnlinjen ut til 1 000 meters dybdekoten i området nord for 62°N og vest for 24°Ø.

Fiskarlaget viser også til at departementet ga en fornyet og utvidet forsøkstillatelse til selskapet Calanus as for fiske etter raudåte før forvaltningsplanen ble vedtatt. Denne tillatelsen ble gitt 15. juni 2017 for perioden 2018-2022 og det er anledning å ta ut 5 000 tonn årlig. I medhold av forsøkstillatelsen er det ifølge departementet mulig å fiske et mindre kvantum raudåte (1000 tonn årlig) mellom grunnlinjen og fjordlinjene. 

Norges Fiskarlag har hele tiden vært kritisk til kystnær raudåtehøsting ut fra risikoen for innblanding av egg, larver og yngel av kommersielle fiskeslag. I fjor ble det avdekket for offentligheten at det var foretatt feilaktig prøvetaking og registrering av bifangster under forsøksfisket etter raudåte i 2017, og at representativiteten i materialet ikke var tilfredsstillende og i samsvar med retningslinjene for prøvetaking.

Fiskarlaget anser dette som svært alvorlig sett i lys av føre-var prinsippet og det norske fokuset på beskyttelse av fiskelarver og yngel. Fiskarlaget har registrert at forskere på Havforskningsinstituttet forsøker å bagatellisere utfordringene knyttet til raudåtehøstingen.

Forskere på HI viser til at det er 241 gram raudåte per kvadratmeter i det enorme Norskehavet og at den høstingen som pågår nå i praksis ikke endrer bestandsstørrelsen. De samme forskerne påpeker videre at sildelarvene som havner i raudåtetrålene utgjør 0,0006 prosent av alle sildelarver på kysten.

Beregninger viser at det blir 0,0045 prosent færre treåringer av torsk som følge av torskelarvene som havner i raudåtetrålene. På tross av forsøkene fra Havforskningsinstituttet på å berolige fiskerne om konsekvensene av raudåtetråling, er Fiskarlaget fortsatt bekymret over negative konsekvenser lokalt i kystnære områder. 

Norges Fiskarlag krever derfor at gjeldende forvaltningsplan korrigeres slik at det ikke tillates raudåtefangst innenfor 1 000 meters dybdekoten, slik Fiskarlaget har bedt om i tidligere innspill. Fiskarlaget krever videre at dette også må gjelde forsøkstillatelsen som ble gitt for perioden 2017- 2022, og i det minste må det ikke tillates raudåtefangst innenfor grunnlinjen i medhold av denne forsøkstillatelsen, slik tilfellet er i dag. 

Norges Fiskarlag krever også at Fiskeridirektoratet/Havforskningsinstituttet har inspektør/observatør om bord på alle fartøy som er gitt tillatelse til å høste raudåte, for derved å sikre at regelverk for bifangster/innblanding overholdes og registreres korrekt. 

Fiskarlaget ber videre om å bli orientert om etablerte maksimumsgrenser for innblanding av fiskelarver og yngel i fangstene, herunder prosedyrene som Havforskningsinstituttet har fastsatt for prøvetaking og registrering av bifangst under raudåtehøsting. Resultatene fra prøvetakingen fra alle raudåtefangster må fortløpende gjøres offentlig tilgjengelig/kjent på Fiskeridirektoratets nettside.»