Verdifall i eksporten
Maitallene
Sjømateksporten opplever et verdifall for andre måned på rad. I mai eksporterte Norge sjømat for 7,8 milliarder kroner. Det er en reduksjon på 764 millioner kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med mai i fjor.
– Nedgangen i eksportverdien skyldes bortfall av restaurantsegmentet i flere markeder. I tillegg opplever vi økte fraktkostnader fordi mange passasjerfly som tidligere har fraktet fersk sjømat nå er satt på bakken.
Et annet element som bidrar til å dra ned eksportverdien, er svekket kjøpekraft og betydelig usikkerhet i verdikjeden og i enkeltmarkeder, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø i en presentasjon av eksporttallene for mai.
På den annen side viser Gangsø til at det er flere som kjøper sjømat i butikk og tilbereder den hjemme selv.- Det kan bidra positivt på lengre sikt, ettersom terskelen for å lage sjømat hjemme er blitt lavere. Hvis vi i tillegg får en åpning i våre viktigste markeder fremover, kan det styrke etterspørselen etter norsk sjømat, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.
Nedgang for laks, klippfisk og skalldyr i mai
I april opplevde Norge et fall i eksportverdien for sjømat for første gang på 18 måneder. I mai fortsetter dette verdifallet. Gangsø peker på tre faktorer når han skal forklare den negative trenden de to siste månedene:
- Eksporten av fersk hel laks faller
- En utfordrende markedssituasjon i viktige klippfiskmarkeder
- Lavere eksportert volum av reker og kongekrabbe
– De negative effektene av tiltakene mot koronaviruset ser gradvis ut til å bli redusert for lakseeksporten. Samtidig ser vi betydelige utfordringer i de viktigste markedene for konvensjonelle produkter av torsk og for skalldyreksporten, spesielt i de siste månedene, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.
Verdiøkning så langt i 2020
Selv om det var fall i verdien i april og mai, bidrar sjømateksporten i januar, februar og mars til at det totalt sett er en verdivekst i 2020. Hittil i år er det eksportert sjømat til en verdi av 44,6 milliarder kroner. Det er en økning i verdi på 1,5 milliarder kroner, eller 3 prosent, mot samme periode i fjor.
I grove trekk står sild og makrell for 2/3 av verdiøkningen så langt i år, mens laks og ørret står for 1/3 av verdiøkningen.
– Det har vært en sterk etterspørsel etter pelagiske produkter i 2020. For sild, som ofte omsettes som produkter med lang holdbarhet, ser vi en økning i dagligvaresalget i viktige markeder som for eksempel Tyskland.
For makrell skyldes verdiøkningen større kvoter, økte landinger i Norge av utenlandske fartøy og god etterspørsel i kjernemarkeder som Japan og Sør-Korea. Selv om det har vært en nedgang i laks- og ørreteksporten de to siste månedene, startet året sterkt. Det er årsaken til verdiveksten så langt i 2020, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.
Redusert verdifall for laks
I mai ble det eksportert 85 000 tonn laks til en verdi av 5,7 milliarder kroner. Det er en reduksjon i volum på 5 prosent, mens verdien falt med 312 millioner kroner, eller 5 prosent, mot mai i fjor. Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks i mai var 60,65 kroner per kilo, mot 62,13 kroner per kilo i mai i fjor. Polen, Frankrike og Danmark var største mottakere av laks fra Norge i mai.Hittil i år er det eksportert 419 000 tonn laks til en verdi av 29,3 milliarder kroner. Volumet er på samme nivå som i fjor, mens verdien har økt med 476 millioner kroner, eller 2 prosent.
Vekst for fryst torsk
Det ble eksportert 4 400 tonn fersk torsk til en verdi av 171 millioner kroner. Det er en økning i volum på 10 prosent, mens verdien økte med 3 millioner kroner, eller 2 prosent, fra mai i fjor.Hittil i år er det eksportert 34 600 tonn fersk torsk til en verdi av 1,6 milliarder kroner. Det er en reduksjon i volum på 8 prosent, mens verdien falt med 29 millioner kroner, eller 2 prosent. Danmark, Polen og Sverige var største mottakere av fersk torsk i mai.
I mai ble det eksportert 5 400 tonn fryst torsk til en verdi av 259 millioner kroner. Det er en økning i volum på 4 prosent, mens verdien økte med 35 millioner kroner, eller 16 prosent.Hittil i år er det eksportert 34 000 tonn fryst torsk til en verdi av 1,6 milliarder kroner. Det er en reduksjon i volum på 6 prosent, mens verdien økte med 85 millioner kroner, eller 6 prosent. Kina, Storbritannia og Frankrike var de største mottakerne av fryst torsk i mai.
Frankrike omfavner fryst filet
– Både observasjoner fra markedene og våre paneldata viser at det er spesielt fryst og tilberedte produkter som har opplevd vekst i koronakrisen. Årsaken til dette er en kombinasjon av stengte ferskvaredisker og behov for å kjøpe produkter som kan lagres. Dette ser vi også av eksportstatistikken, hvor fryst filet har hatt vekst de to siste månedene, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.
I mai var Frankrike ett at de største markedene for fryst torsk. I perioden fra uke 9 til 16 økte hjemmekonsumet av tilberedte torskeprodukter med 15 prosent i Frankrike, sammenlignet med tilsvarende periode i 2019.- Frankrike er tradisjonelt et ferskmarked, men stengte ferskvaredisker førte til en nedgang for fersk filet av torsk i dagligvaresegmentet. Samtidig ser vi en betydelig vekst for fryst filet og tilberedte produkter. Når restaurantene nå begynner å åpne igjen, ser det lyst ut også for fersk hvitfiskprodukter fremover, sier Sjømatrådets fiskeriutsending til Frankrike, Trine Horne.
Store utfordringer for klippfisk
Det ble eksportert 4 500 tonn klippfisk til en verdi av 204 millioner kroner i mai. Volumet falt med 30 prosent, mens verdien falt med 163 millioner kroner, eller 44 prosent, fra mai i fjor.Hittil i år er det eksportert 32 500 tonn klippfisk til en verdi av 1,7 milliarder kroner. Dette er en reduksjon i volum på 10 prosent, mens verdien er på samme nivå som i fjor. Portugal, Den Dominikanske Republikk og Kongo-Brazzaville var våre viktigste markeder i mai.
– Lavere etterspørsel i både det portugisiske og brasilianske markedet forklarer nedgangen for klippfisk og saltfisk i mai. Samtidig har det vært volumvekst gjennom hele mai for klippfisk av sei på grunn av stabil etterspørsel i Karibia og Vest-Afrika. Brasil har de siste årene tatt rundt 20 prosent av eksporten av klippfisk av sei i den siste halvdelen av året, men nå er det usikkert fremover, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.
Politisk uro skaper usikkerhet
Brasil er et svært viktig klippfiskmarked for Norge. I mai eksporterte Norge klippfisk for 1,7 millioner kroner, men da utelukkende klippfisk av sei. Til sammenligning ble det i mai 2019 eksportert klippfisk for 26 millioner kroner til Brasil.
– Brasil opplever nå tre kriser samtidig; en sosial, en økonomisk og en politisk krise som forventes å påvirke økonomien og etterspørselen i lang tid fremover. Koronakrisen setter helsesystemet under kontinuerlig press, og folk holder seg hjemme i frykt for å bli syke. Fall i oljepris og svekkelse av realen mot dollar gjør importerte varer 40 prosent dyrere, også klippfisk.
Politisk uro skaper i tillegg engstelse i befolkningen og usikkerhet rundt rammevilkårene for Brasils økonomi, sier Øystein Valanes, Sjømatrådets fiskeriutsending til Brasil.
Stort fall for saltfiskeksporten
I mai ble det eksportert 2 700 tonn saltfisk til en verdi av 158 millioner kroner. Volumet falt med 25 prosent, mens verdien falt med 53 millioner kroner, eller 25 prosent, mot mai i fjor.Hittil i år er det eksportert 14 400 tonn saltfisk til en verdi av 905 millioner kroner. Det er en økning i volum på 3 prosent, mens verdien økte med 107 millioner kroner, eller 13 prosent. Portugal, Spania og Canada var våre viktigste markeder i mai.
Stort løft for sild og makrell
Det ble eksportert 10 800 tonn sild til en verdi av 151 millioner kroner i mai. Det er en reduksjon i volum på 6 prosent, mens verdien økte med 25 millioner kroner, eller 20 prosent.Hittil i år er det eksportert 134 000 tonn sild til en verdi av 1,5 milliarder kroner. Det er en økning i volum på 5 prosent, mens verdien økte med 436 millioner kroner, eller 40 prosent. Polen, Hviterussland og Egypt var de viktigste markedene for sild i mai.
I mai ble det eksportert 12 800 tonn makrell til en verdi av 239 millioner kroner. Volumet økte med 23 prosent, mens verdien økte med 57 millioner kroner, eller 31 prosent.Hittil i år er det eksportert 108 000 tonn makrell til en verdi av 1,9 milliarder kroner. Det er en økning i volum på 50 prosent, mens verdien økte med 634 millioner kroner, eller 52 prosent. Sør-Korea, Japan og Kina var største mottakere av makrell i mai.
God etterspørsel i hele år
Mai er tradisjonelt sett lavsesong for eksport av sild og makrell. Eksporten av sild øker normalt noe igjen i juni, men den store økningen i eksporten kommer til høsten.- Det har vært god etterspørsel etter sild og makrell i hele år. Vi har blant annet opplevd en økning i konsumet av sild i oljeprodukter i Polen og Tyskland. Målt i amerikanske dollar er gjennomsnittlig eksportpris på sild hittil i år 17 prosent høyere sammenlignet med samme periode i fjor, mens den er 34 prosent høyere målt i norske kroner. Når det gjelder makrellen, er gjennomsnittlig eksportpris hittil i år 9 prosent lavere sammenlignet med samme periode i fjor, mens den er 1 prosent høyere målt i norske kroner, sier sjefanalytiker Frank Isaksen i Norges sjømatråd.
Lavere rekevolum
Det ble eksportert 745 tonn reker til en verdi av 62 millioner kroner i mai. Det er en reduksjon i volum på 30 prosent, mens verdien falt med 28 millioner kroner, eller 31 prosent, fra mai i fjor.Hittil i år er det eksportert 4 500 tonn reker til en verdi av 368 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 28 prosent, mens verdien falt med 83 millioner kroner, eller 18 prosent. Sverige, Nederland og Finland var de største markedene i mai.
– Eksportvolumet av reker hittil i år er lavere enn i samme periode i fjor, men er høyere enn eksportvolumet i tilsvarende periode i 2018. Gjennomsnittlig eksportpris på reker hittil i år målt i euro er 2 prosent lavere sammenlignet med samme periode i fjor. Målt i norske kroner er prisen 13 prosent høyere, sier sjefanalytiker Frank Isaksen i Norges sjømatråd.
Rekesuksess i Kina
I et krevende eksportmarked er det ett land som skiller seg positivt ut. Eksportverdien av reker til Kina i mai er den største som noensinne er målt. Det er spesielt en markant økning for fryste og pillede reker.
– Kineserne er veldig glade i reker. En annerledes vår har gitt økt netthandel og større muligheter for forbrukerne til å utforske sjømatprodukter for tilberedning hjemme. Ettersom dagliglivet i stor grad er tilbake, har også restaurantkonsumet av reker tatt seg opp, sier Sjømatrådets fiskeriutsending til Kina, Victoria Braathen.
Sammen med næringen har Sjømatrådet denne våren gått i gang med en satsing i Kina-markedet for norske skalldyr og reker.- Etterspørsel etter kaldtvannsreker har de siste årene økt i Kina. Utviklingen vi nå ser gir et veldig godt utgangspunkt for videre markedsarbeid for norske reker i Kina, sier Victoria Braathen.
Verdifall for kongekrabbe
Det ble i mai eksportert 46 tonn kongekrabbe til en verdi av 16 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 60 prosent, mens verdien falt med 23 millioner kroner, eller 59 prosent, fra mai i fjor.Hittil i år er det eksportert 503 tonn kongekrabbe til en verdi av 171 millioner kroner.
Det er en reduksjon i volum på 30 prosent, mens verdien falt med 52 millioner kroner, eller 23 prosent. Sør-Korea, Hong Kong og Vietnam var de største mottakerne av kongekrabbe i mai.