Havnebrev til Finanskomiteen

Innspill til revidert

Norges Fiskarlag betegner situasjonen for norske fiskerihavner som alvorlig og har oppfordret Finanskomiteen om å øke det statlige rammetilskuddet til fiskerihavnformål til et nivå som gjør fylkeskommunene i stand til å ivareta sitt nye ansvar.

Stortinget besluttet i 2018 å overføre eierskap og ansvar for de statlige næringsaktive fiskerihavnene til fylkeskommunene. Dette skulle i utgangspunktet skje gjennom frivillige avtaler.

Imidlertid har ikke denne prosessen gått knirkefritt og Norges Fiskarlag setter derfor på nytt søkelys på utfordringene og påpeker overfor finanspolitikerne på Stortinget det svært alvorlige situasjonen for næringsutviklingen i mange deler av landet.

Innspill til revidert statsbudsjett

I brevet viser Fiskarlaget til at fiskerihavnene er et viktig grunnlag for en lønnsom fiskerinæring og livskraftige kystsamfunn. De er bindeledd mellom havnæringene og markedene, og de bidrar til positive ringvirkninger og store eksportinntekter.

Krav til fiskerihavnene er endret med utviklingen i fiskeflåten og landindustrien. Det har blitt færre, men større fartøy, og det er nå behov for blant annet landstrøm, ferskvann og gode system for avfallshåndtering.

Utfordringer

Vi påpeker i brevet også at underfinansiering av fiskerihavnene gjennom mange år har ført til at det i dag er et stort etterslep når det gjelder vedlikehold.

Det ble i statsbudsjettet for 2020 avsatt beskjedne midler til vedlikehold. Rett nok økte bevilgningene noe, men dette er langt fra nok til nødvendig vedlikehold og utvikling av de aktive fiskerihavnene langs norskekysten.

Fiskarlaget erkjenner at tilgjengelige midler må kanaliseres dit de gjør størst nytte. Samtidig ber og vi om at næringen må få anledning til å bidra til å prioritere hvilke fiskerihavner som først skal utvikles videre.

Utfordrende for fylkene

Vi viser i brevet til at Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har gitt klart uttrykk for at de ikke er villige til å overta eierskap og ansvar for fiskerihavnene, før de får tilstrekkelige ressurser til å ivareta dette ansvaret. Samtidig er Kystverket i ferd med å avvikle sin forvaltning av fiskerihavnene.

Usikkerhet om ansvar og finansiering har ført til at planlegging av fiskerihavnprosjekter nå har stoppet opp. Samtidig blir vedlikeholdsetterslepet bare større og større. Dette bidrar til at man ikke får utnyttet det potensialet som ligger i norsk sjømatnæring.

Vi understreker derfor at situasjonen for norske fiskerihavner er alvorlig og dette ligger til grunn for at våre finanspolitikere bes om å bidra til at det statlige rammetilskuddet til fiskerihavnformål økes til et nivå som gjør fylkeskommunene i stand til å ivareta sitt nye ansvar.

Vi har over tid påpekt utfordringene knyttet til fiskerihavner. Les tidligere innspill her:

• 14. mai 2018 – omtale av felles brev med Sjømat Norge til Stortinget
• 23. oktober 2017 – krav om at havnene må forbli Kystverkets ansvar

Før og nå på Værøy

Værøy ytterst i Lofoten er en av kommunene i landet der fiskeriene bestyr aller mest for sysselsettingen.

I 2007 (bildet over) ble havna tømt for vann og det indre havneområdet ble laget dypere. Arbeidet som er gjort er derfor svært viktig for kommunen og for den utviklingen som har vært på øya.

I 2011 var fotografen på øya igjen og da ble et nesten identisk bilde tatt etter at arbeidet var gjennomført (bildet nedenfor)

Forbedringene på Værøy har hatt avgjørende betydning for den videre utviklingen der og Fiskarlagets bekymring rundt fiskerihavnene er at utvikling kan stoppe opp eller bli kraftig utsatt nå uten aktiv politisk handling.