Fiskarlaget Nyheter

2020-09-17 15:30
Svar om AIS/ERS
Må være fornuftig
Svar om AIS/ERS
Datafangsten må være fornuftig begrunnet, mener Fiskarlaget. Her tar fjordfisker Gunnar Dahle sei på land i Trondheim under påsyn av japanske næringsaktører.
Foto: Jan-Erik Indrestrand

Norges Fiskarlag støtter forslaget om å innføre krav om posisjonsrapportering for alle norske fiskefartøy. Landsstyret har behandlet saken og vårt høringssvar med innspill fra våre medlemslag er oversendt til Fiskeridirektoratet.

I Fiskarlagets høringssvar påpekes det blant annet at vi har en differensiert fiskeflåte fra de største med døgnkontinuerlig drift og 15-20 mann om bord til en åpne enmannsbåter som går til land hver dag. Det er således stor variasjon i bemanning, driftsmønster og økonomi. Brukernes forutsetninger må vektlegges, påpeker vi og mener med det at ordninger må være fornuftige for de ulike gruppene.

På samme vis pekes det på at Fiskarlaget ikke kan se at Fiskeridirektoratets høringsforslag om å pålegge flåten under 15 meter tilsvarende rapporteringsplikter som flåten over 15 meter vil tilføre forskningen nevneverdig mer informasjon enn det som kan hentes fra fangstmeldinger som inneholder posisjonsdata fra AIS.

Norges Fiskarlag er også tydelig på at vi forstår de økte forventningene som kommer fra samfunnet om å kunne dokumentere bærekraft, lovlighet, forhold rundt utøvelsen av fisket og hvor fisken kommer fra. Og vi ser verdien av at økt datainnsamling kan gi grunnlag til å bedre arealforvaltning, forskning, statistikk, regulering samt kunne gi en bedre ressurskontroll.

            

«Innledning

Norges Fiskarlag viser til Fiskeridirektoratets høringsnotat av 29. mai 2020 om rapportering av aktivitets- og posisjonsdata fra alle fartøy under 15 meter, samt endringer for fartøy over 15 meter.

Forventninger fra samfunnet om å kunne dokumentere bærekraft, lovlighet, forhold rundt utøvelsen av fisket og hvor fisken kommer fra er økende. Videre vil økt datainnsamling gi grunnlag til å bedre arealforvaltning, forskning, statistikk, regulering samt kunne gi en bedre ressurskontroll.

Norges Fiskarlag erkjenner derfor at det er et behov for å gjøre reguleringsmessige endringer som kan bidra til å styrke oversikten over ressursuttaket og utøvelsen av fisket. Det er i næringens interesse å komme bort i fra tilbakevendende søkelys på ressurskriminalitet og regelverksomgåelse i fiskerinæringen. På samme måte er det i næringens interesse at det legges til rette for god ressursforvaltning, og at det bygges kunnskap om fiskeressursene og fiskefeltene som gjør at fiskerinæringens interesser kan ivaretas på en betryggende måte i diskusjoner om disponering og bruk av kyst- og havområdene.

Det er samtidig vesentlig at de krav som skal stilles er tilpasset og dimensjonert for de respektive flåtegrupper og fiskere. Økonomiske og praktiske konsekvens av krav som skal stilles må avveies mot den nytteverdi som skal oppnås. Vi har en differensiert fiskeflåte fra de største med døgnkontinuerlig drift og 15-20 mann om bord til en åpne enmannsbåter som går til land hver dag. Det er således stor variasjon i bemanning, driftsmønster og økonomi. Brukernes forutsetninger må vektlegges. I særlig den mindre sjarkflåten er det en del eldre fiskere, som må tas i betraktning ved vurdering av hvilke teknologiske løsninger som er egnet og tilstrekkelig. Det må unngås å stille krav som gjør at tekniske muligheter på de respektive fartøy, kostnader med nødvendig utstyr, konsekvenser for praktisk gjennomføring av arbeidsdagen og brukernes forutsetninger i sum blir vanskelig å handtere.

Behovet for å differensiere kravene etter fartøystørrelse er derfor sterkt til stede, noe som tilsier at det ikke må settes like krav til alle norske fiskefartøy.

Norges Fiskarlag kan ikke unnlate å understreke at det fortsatt må være veiing knyttet til fartøyenes landing/leveranse som må være grunnlag for kvoteavregninger/ressursregnskapet. Det er derfor nødvending å forsterke landingskontroller. Dette kan løses på ulike måter, for eksempel ved bruk av ny teknologi i tillegg til tradisjonell kaikontroll. Dersom selve landingen og innveiingen på kaikanten sikres, og er korrekt, så vil behovet for en rekke andre tiltak falle bort.

Posisjonsrapportering

Norges Fiskarlag støtter forslaget om å innføre krav om posisjonsrapportering for alle norske fiskefartøy. En akseptabel og enkel løsning for næringen, som også kan svare på myndighetenes forventninger, er at det stilles krav om installert AIS på alle fiskefartøy under 15 meter. Dette må også gjelde for de fritidsfartøy som omsetter fangst gjennom salgslagene. Mange fiskefartøy under 15 meter har allerede installert slikt utstyr om bord.

Rapportering av posisjonsdata kan videre gi flåten en bedre nåtidsoversikt over aktiviteten på de enkelte fiskefelt. Dette kan gjøre det enklere å planlegge fiskeoperasjoner og forhindre eventuelle konflikter mellom flåtegruppene. For at de nye rapporteringskravene skal ha en slik effekt er det en forutsetning at det velges tekniske løsninger hvor posisjonsdataene blir synlige for hele flåten, og ikke bare for myndighetene. Det må kunne gis unntak for krav om AIS i enkelte fiskerier for fartøy som har installert VMS om bord, jfr. vilkårene som er gitt i § 11 i forskrift om fisket etter leppefiske i 2020.

I enkelte enkelte kystnære fiskerier, hvor det benyttes teiner/ruser mv, må imidlertid alternativt sporingsutstyr til AIS, som ikke er åpen for allmenheten kunne benyttes. 

I tillegg til å bidra til kartlegging av flåtens bevegelser vil utvidet krav til AIS ha en viktig sikkerhetsmessig side.

Fangst- og aktivitetsdata - fartøy under 15 meter - landingsmelding

Norges Fiskarlag mener at det ikke er dokumentert at det er påkrevd å innføre krav til elektronisk rapportering for fiskefartøy under 15 meter, tilsvarende det som i dag gjelder for fartøy over 15 meter, og kan dermed ikke støtte dette forslaget.

Dagens rapportering via fangst app for fartøy under 15 meter fungerer tilfredsstillende. En utvidelse av denne rapporteringsplikten i de mindre flåtegruppene bør gi betydelig utvidet oversikt over fisket.

Fiskarlaget kan derfor støtte en innføring av krav til landingsmelding for alle fartøy under 15 meter, slik fartøy mellom 13 og 15 meter har i dag. Fiskarlaget er grunnleggende opptatt av å holde manuelle registreringsplikter på et minimum.

Med bakgrunn i at dagens kystfiskeapp ikke har kapasitet til å håndtere alle fartøy under 15 meter mener Norges Fiskarlag at det er behov for å videreutvikle denne rappoteringsplattformen. Dette bør skje i et nært samarbeid mellom myndigheter og salgslagene som har lang erfaring med å motta landingsmeldinger.

I tillegg til ovennevnte krav til posisjonsrapportering for alle fartøy under 15 meter, vil en landingsmelding gi god og tilstrekkelig informasjon både om hvor fartøyet har vært og hvor mye det har med seg til land. Kontrolltiltak må ses i sammenheng. Hva som er nødvendig å kreve av fiskeflåten må ses i sammenheng med hva som samtidig gjøres av innskjerpinger i forhold til ressurskontroll og registrering av fangst i forbindelse med landingssituasjon.

Posisjonsopplysninger fra AIS, opplysninger registrert i kystfiskeapp samt opplysninger fra sluttseddel er tilgjengelige for myndighetene og bør kunnes samkjøres for å oppnå bedre oversikt over ressursuttaket samt for å styrke ressurskontrollen. Dette vil gi grunnlag til å bedre arealforvaltning, forskning, statistikk, regulering og ressurskontroll, samtidig som kravene og kostnadene står i forhold til fartøyets størrelse og drift.

I høringsnotatet oppgis det at forslaget også begrunnes med behov for å skaffe til veie bedre fiskeriavhengige data for bestandsforskningen. Fiskarlaget kan ikke se at forslaget om å pålegge flåten under 15 meter tilsvarende rapporteringsplikter som flåten over 15 meter vil tilføre forskningen nevneverdig mere informasjon enn det som kan hentes fra fangstmeldinger som inneholder posisjonsdata fra AIS.

Fiskarlaget legger til grunn at fangstrapportering/landingsmelding fases inn trinnvis for hele flåten under 15 meter slik det skisseres i høringsnotatet.

Fangst- og aktivitetsdata - fartøy over 15 meter - Melding om havneavgang (DEP)

Det foreslås nå at melding om havneavgang skal sendes før fartøyet går fra land,  mens gjeldende bestemmelse stiller krav om at melding skal sendes senest 2 timer etter havneavgang, men før fisket starter. Hensikten med å sende melding om havneavgang før fartøyet går fra land er å sikre at meldingen kommer inn i god tid før fangstoperasjonen starter, og skal fungere som et forhåndsvarsel om en planlagt aktivitet.

Fiskarlaget ser ikke at det foreligger et behov som nødvendiggjør en slik endring i rapporteringskravet om havneavgang. I den forbindelse anmodes det om at 2 timers-regelen videreføres. 

Krav til rapportering av den enkelte fangstoperasjon

Når det gjelder kravet om rapportering av fangst etter den enkelte fangstoperasjon har dette vært gjeldende for store deler av den havgående fiskeflåten siden forskrift om posisjonsrapportering mv. kom i 2009, bortsett fra for garn- og linefartøy som kan rapportere én gang per dag.

Med den foreslåtte endringen skal nå alle fartøy i fiskeflåten som fisker med passive redskap, rapportere etter hver fangstoperasjon. Dette rapporteringskravet kan bli omfattende dersom det skal rapporteres etter hver linestubb eller garnlenke. Norges Fiskarlag stiller spørsmål til om en slik hyppig rapportering strengt tatt er nødvendig for å sikre tilstrekkelig gode fangst- og aktivitetsdata fra flåten. Fiske med garn og line foregår innenfor samme døgn i et begrenset geografisk område. Et krav om rapportering 10 til 12 ganger per døgn for disse redskapsgruppene vil ikke ha økt nytteverdi for HI.

For fartøyene det gjelder vil imidlertid et slikt krav øke arbeidsbelastningen og hindre en effektiv gjennomføring av fisket, og øke faren for feilrapportering. For næringen er det viktig at fangst er estimert og rapportert så nøyaktig som mulig, og det kan ikke aksepteres ordninger som øker risikoen feilestimeringer i fangstrapporteringene.

Krav til å oppgi kvantum og type drivstoff om bord i fartøyet

Norges Fiskarlag mener at det for store deler av flåten ikke er praktisk gjennomførbart å rapportere drivstoffforbruk gjennom ERS-systemet slik at dette skal danne grunnlag for kompensasjonsordning for CO2-avgift. Fiskeflåten består av både store og små, gamle og nye fartøy, og og kun en mindre andel av disse fartøyene har utstyr eller forutsetninger til å kunne melde inn drivstofforbruk gjennom ERS-systemet.

Et slikt rapporteringskrav kan imidlertid være gjennomførbart på større og nyere fartøy.

Økt frekvens på posisjonsrapporter

Det foreslås at frekvensen for sending av posisjonsrapporter skal økes fra en gang pr. time (½ time utenfor 4 mil av grunnlinjene i Skagerrak) til hvert 5. minutt, og hvert 10. minutt når fartøyet kun kan kommunisere slike meldinger vha. satellitt.

Fiskarlaget forutsetter at en økt frekvens for posisjonsrapportering kan gjennomføres ved tekniske endringer i ERS’n, og at dette ikke påfører næringsaktørene merarbeid eller merkostnader.

Avslutning

Fiskeflåten over 15 meter er som kjent allerede underlagt omfattende rapporteringsplikter, ikke bare til Fiskeridirektoratet, men også til andre offentlige myndigheter. Det er derfor svært viktig at rapporteringskravene som innføres er gjennomtenkt, nødvendige og tilstrekkelig begrunnet før det besluttes innført.

Fiskarlaget anmoder til slutt om at nåværende og fremtidige rapporteringskrav samordnes myndighetene imellom. Dette for å sikre at rapporteringskravene ikke blir mer omfattende enn nødvendig. Det vises her til at Fiskeridirektoratet innledningsvis i høringsnotatet nettopp påpeker at det er viktig å se helhetlig på forvaltningens behov for data, slik at samme rapporteringsløsning kan tjene flere formål (Once Only prinsippet).

Norges Fiskarlag har gjennomført en høring av denne saken i organisasjonen, og uttalelser fra de enkelte medlemslag følger vedlagt (red anm: I brevet i direktoratet) til orientering. Her framkommer ulike vurderinger knyttet til forslagene i høringsnotatet som myndighetene bør være kjent med.»

Design/utvikling: Luculentus as

Norges Fiskarlags nettsteder bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen og samle inn informasjon om bruksmønstre. Vi bruker også denne informasjonen til analyseformål. Noen av disse er informasjonskapsler fra tredjepart.