Ble tiltalt for bistand

Frifunnet i retten

Et rederi og to skippere er frifunnet for å ha bistått hverandre under lofotfiske. Tiltalen kom etter at det ene fartøyet dro en garnlenke som tilhørte det andre fartøyet for å berge fangsten innenfor røktingsfristen. En skipper var også tiltalt fordi fire torsker falt av garnet under haling.

Dommen fra Kristiansand tingrett er nå, slik Fiskarlaget erfarer, rettskraftig etter at aktor har valgt å ikke anke frifinnelsen av rederiet og de to skipperne. 

Rettssaken ble holdt 11. november i år. Det var under Lofotfisket i mars 2019 at «Nesejenta» fra Lindesnes bisto kolleger på fartøyet «Storvig» fra Mandal med å dra en garnlenke.

Skipper Kim Richard Johannessen (33) på «Storvig» fortalte i retten at de ba om bistand til å trekke en garnlenke for å ivareta kvaliteten på fisken og holde i hevd røktingsplikten for redskapene. Den tilsier at det kan gå maksimalt 24 timer fra garn settes til det dras igjen.

-Det var mye fisk i garna våre, til tross for at jeg valgte å redusere antallet garn fra dagen før, forteller den unge skipperen på telefon fra hjemstedet på Sørlandet.

Johannessen sier deres fangstpolicy er å heller sette få enn mange garn for å sikre kvaliteten på fangsten. Han er lettet og glad for at saken nå er avsluttet og sier det har vært en belastning å ha vært tiltalt og gått gjennom en rettssak for å ha forsøkt å gjøre det han opplevde som en fornuftig vurdering på Lofothavet.

Etter tiltalen bad aktor om at Kim Richard Johannessen skulle idømmes en bot på 12 000 kroner.

Skuffet over tiltale

Etter tiltalen ba aktor om at skipper Jostein Vik (62) på Nesejenta skulle ilegges en bot på 14 400 kroner.

Han var i tillegg til brudd på Havressurslovens paragraf 61 tiltalt for ulovlig utkast av fisk, fordi inspektørene fra Kystvakta så at fire torsk falt av garnet under haling uten at mannskapet reagerte på det. 

Han sier det var en svært ubehagelig opplevelse å bli tiltalt i saken.

-Jeg har arbeidet på sjøen i 40 år og dette var en situasjon der jeg forventet ros mer enn ris fra fagfolkene i Kystvakta, for å si det slik. Da Kystvakten kom om bord henvendte de seg heller ikke til meg som skipper, men ble værende på dekk og det var trolig da de fire torskene falt i havet, forteller han.

I retten forklarte han at rutinen om bord er at skipper trykker på en knapp som gir et lydsignal til mannskapet på dekk når skipper ser at fisk faller i vannet under haling. Da forsøker mannskapet å hente opp fiskene ved hjelp av en lang klepp.

-I retten forklarte jeg at det er utfordrende å håndtere alt som skjedde da Kystvaktens fartøy lå inntil den ene skutesida og det foregår garnhaling på den andre siden. Dette momentet festet også retten seg ved, og i dommen er dette fremhevet:

«Retten mener at dersom ikke Kystvakten hadde vært til stede, ville Vik oppdaget fiskene som falt i sjøen og sørget for at mannskapet hentet dem. Vik har handlet slik en alminnelig fornuftig og samvittighetsfull person ville gjort i en tilsvarende situasjon».

-Jeg er glad retten her viser at den forstår disse tingene bedre enn våre myndigheter. Det er rett og slett skuffende å oppleve det vi gjorde i denne saken. Nå er jeg svært glad for at jeg kan legge dette bak meg, og takknemlig for at Tingretten gir meg den rosen som vi burde ha fått fra Kystvakten da de var ombord, sier Jostein Vik.

Rederiet også frikjent

Rederiet Nesefisk AS er frikjent fra inndragningskravet på 75 000 kroner som de fikk etter hendelsen. Det var anslått at fangsten som var i det garnet som de dro for å hjelpe Storvig, hadde fisk til en verdi av 50 000 kroner.

Denne fangsten ble levert og ført på Nesejenta, som om de selv skulle ha satt og dratt eget garn.

Ble overrasket

Norges Fiskarlags advokat Ståle Hellesø førte saken for våre medlemmer og sier han i utgangspunktet var overrasket over at det ble tatt ut tiltale.

-Jeg kan ikke annet si enn at Tingrettens dom  er korrekt og meget grundig og slår fast at det ikke er straffbart med såkalt kameratbistand i garnfisket der et fartøy trekker garnlenke satt ut av et annet fartøy når begge fartøyer har kvoter. Jeg er lettet på våre medlemmers vegne at retten har kommet til at de tiltalte måtte frifinnes.Det kan som skipper være en belastning å gjøre det man mener er rett i situasjonen og i stedet for ros for gode vurderinger få denne typen tilbakemelding fra samfunnet om at man skal ha gjort noe ulovlig.

Etter min vurdering var det en situasjon der begge fartøy og skippere forsøkte å løse en oppstått utfordring på beste vis. Alternativet ville vært verre og faktisk vært helt innenfor å straffe, nemlig at Storvig IKKE hadde bedt om hjelp til å dra garnet. Da kunne de nemlig risikert at garnet hadde stått i mer enn 24 timer før det ble dratt.

De to skipperne utviste etter min menig godt skjønn da de bisto hverandre. Og saken viser at selv om Storvig reduserte antallet garn fra dagen før, så hadde de god fiskelykke. Dette beskriver at fiskeri er et uforutsigbart yrke. Man gjør også her skjønnsmessige vurderinger av hvor mye redskap som settes i havet, vurdert opp mot hva man er stand til å handtere og få levert – og hva man har igjen av kvoter. 

Som advokat for medlemmer i Fiskarlaget siden 90-tallet er min opplevelse at fiskerne har stor respekt for lover og regler og alltid forsøker å gjøre sitt beste for å følge de mange, og til dels strenge lovene vi har i vår fiskerilovgivning, avslutter Ståle Hellesø.