Giftig rekecocktail

Klimaplanen

Ferske kokte reker er selve symbolet på sommeren ved Skagerrakkysten og vår rike fiskerihistorie. Rekefisket er bærebjelken i fiskerinæringen i Sør. Nå trues hele næringen av en dramatisk økning i CO2-avgift, skriver daglig leder Erlend Grimsrud i Fiskerlaget Sør.

Klimaplanen – giftig rekecocktail i Sør-Norge

Ferske kokte reker er selve symbolet på sommeren ved Skagerrakkysten og vår rike fiskerihistorie. Rekefisket utgjør ca. 60-70% av omsetningen til fiskefartøyene i Sør-Norge, i tillegg kommer omsetning fra annen fisk i rekefartøyenes tråltillatelser i Nordsjøen. Rekefartøyene er altså bærebjelken for fiskerinæringa, både fiskeflåte og mottak. Vi produserer klimavennlig mat og mener i likhet med Regjeringen at økt konsum av sjømat er en del av klimaløsningen. Dette står imidlertid i strid med klimaplanens økte CO2-avgift.

I «Klimaplan 2021 – 2030» står Regjeringen fast på ambisjonen om en halvering av utslippene fra innenriks sjøfart og fiske fra 2005 til 2030. For å nå denne ambisjonen skal CO2-avgiften øke fra dagens kr. 590,- til kr. 2000,- pr. tonn i 2030. Dette innebærer en netto prisøkning på marin diesel kr. 5,74 pr. liter for fiskefartøy, sammenlignet med 2019, altså en økning på 262 prosent.

Vi har advart om konsekvensene av full CO2-avgift i rekefisket, og kompensasjon basert på førstehåndsverdi, slik det ble vedtatt i Statsbudsjettet for 2020. Vi fikk allikevel en halv seier ved at Kystreketrål ble skilt ut som egen kompensasjonsgruppe, slik at vi kan krige internt om hvem som er mest miljøvennlig. Det har vi sikkert godt av. I Statsbudsjettet for 2021 ser vi imidlertid at krigen blir kort og brutal. Kompensasjonsordningen skal fases ut innen 2025.

Så til klimaplanen. Her kommer en oppskrift på en giftig rekecoctail:

• Du tar gjennomsnittlig regnskap for kystreketrålere i 2019, funnet i Fiskeridirektoratets lønnsomhetsanalyse.

• Pisk opp drivstoffutgiftene med 262 prosent.

• Sikt inn Regjeringens sukkerluftige lovnader om å redusere andre skatter og avgifter, som for reketrålerne er avgrenset til produktavgift og forskningsavgift.

• Skrell av en effektiv kompensasjonsordning som kan stimulere til klimavennlige investeringer.

• Krydre lett med ny avgift på viltlevende marine ressurser og ny avgift for digital ressurskontroll.

• Let etter tilgjengelige kjøkkenteknologi for å slå ned drivstofforbruket.

Vi har jukset litt og kan avdekke resultatet. Et gjennomsnittlig rekeregnskap i 2030 vil vise negativt resultat på ca. Kr. 850.000,- gitt samsvarende prisutvikling for råstoff og drivstoff uten avgift. Det vil altså si at prisen på reker må gjennom en ekstraordinær prisøkning på 20 prosent for at rekenæringa skal gå i balanse, selv om klimaavtrykket er uendret. Skal vi gjøre klimavennlige investeringer, må prisen ytterligere opp! Resultatet blir også rødt med biodiesel uten CO2-avgift: minus 1,4 millioner kroner pr. fartøy etter at avgifter er fjernet. Prisen må øke ekstraordinært med 31 prosent for å havne i balanse. Rekesmørbrødene blir trolig avmagret på fremtidige skalldyrbord.

Det finnes få, om noen, tilgjengelig kjøkkenteknologi som kan redusere drivstofforbruket i en reketråler. Jo, batterier kan erstatte noe energi til strøm og ny propell/gear er et kostbart, men mulig tiltak. Drivstoff er allerede en relativt enorm kostnadspost for reketrålere, så insentivet for energieffektivisering er ikke noe nyhet i vår bransje. Vi har altså funnet oppskriften på å rive bærebjelken for fiskerinæringa på Sørlandet.

Joda, men denne oppskriften er vel fra 80-tallet? Forurenser skal jo betale. La oss heller lage eksotisk rekecocktail á la hele Norges Andreas Viestad, bruk Scampi. Det er et kupp – minst halv pris av reker, for her betaler ikke forurenser:

• Du tar 100 gram scampi.

• Legg til 198 kg CO2-utslipp (beregnet av Oregon State University, inkludert reduksjon av mangroveskoger i produksjonen)

Til sammenligning beregner Sintef at norske reker (kyst og hav) gir utslipp på 0,4 kg CO2 for tilsvarende mengde reker (levert i Stockholm).

Stortinget har et stort ansvar denne våren, når klimameldingen skal behandles!

Det står om fremtiden til fiskerinæringa på Sørlandet.