Reketrålfisket er miljøsertifisert

Debattutspill mot MDG

MDGs utspill om å forby reketråling i norske farvann avslører total mangel på kunnskap om næringen, og stor vilje til å fordreie fakta. Det skriver styreleder Fiskerlaget Sør Lennart Danielsen i et debattsvar.

MDG har gjennom diverse koordinerte utspill i media gått til frontalangrep mot rekefiskerne. Vi er lei oss og frustrerte, og opplever nå å bli utsatt for hatefulle angrep i sosiale media.

MDG bekrefter sin kunnskapsløshet når de blant annet hevder at dersom tråling hadde vært benyttet for elgjakt, ville metoden «rive med seg hjort, fugler, kaniner, bever, blomster, mose og trær i samme slengen» (Romerikes blad) og at «rekene må fiskes med ruser» (Fredrikstad Blad).

Fiskerne ønsker et rent og rikt hav

Fiskerlaget Sør er bekymret for klimaendringene og miljøskadelige påvirkninger i havet. Et rent og rikt hav er fiskernes livsgrunnlag. Vi er avhengig av at ressursuttaket er bærekraftig, og økt konsum av sjømat vårt viktigste bidrag til en bærekraftig fremtid.

Derfor støtter vi kunnskapsbaserte tiltak som kan bidra til at vår viktigste fornybare ressurs kan høstes i et evighetsperspektiv, der fordeler, ulemper og kostnader er nøye vurdert. Vi støtter derimot ikke populistiske og usaklige utspill.

All matproduksjon påvirker naturen

Selvsagt påvirker reketråling havbunnen, i likhet med all annen matproduksjon og bruk av naturen. Spørsmålet er hvordan påvirkningen skjer, hvor skadelig den er og hva som kan gjøres for å redusere omfanget.

Fiskerinæringen jobber målrettet med utvikling av redskaper som kan skåne havbunnen, energieffektivisering og flåtefornyelse. Folk flest innser at matjord må utnyttes og at vi må ha et effektivt landbruk. Det samme gjelder våre viktigste områder for høsting av sjømat. 

Stor forskjell på trålutstyr – strenge reguleringer i Norge

Metastudier viser at det er store forskjeller i bunnpåvirkning og bifangst for ulike trålredskaper. I Norge tillates derfor kun de mest skånsomme. I norske farvann berører trålposen knapt havbunnen. Vi bruker nå kuler under trålsekken, som ruller over havbunnen.

I Skagerrak er det dessuten forbudt å tråle grunnere enn 60 meter, i tillegg til at det er påbudt med sorteringsrist som hindrer at fisk havner i trålen. Det betyr at kysttorsken i veldig liten grad er påvirket av reketrålingen, noe også Havforskningsinstituttet tidligere har dokumentert. 

Bidrag til frigjøring av CO2 i havet fra trålfiske

Den artikkelen MDG bygger mye av sin argumentasjon på står i siste nummer av tidsskriftet NATURE.

Det er ukjent for oss hvor MDG har fått tallene sine fra, men det det som påstås om utslipp fra norsk trålfiske står ikke her. Artikkelen er allikevel et interessant forsøk på å utvikle en modell for å se de tre målene matproduksjon / fangst, biodiversitet og karbonlagring i sammenheng, for å finne de beste løsningene for alle tre mål. 

Trålfiske i norske farvann foregår i godt etablerte felt, der det generelt er svært lave nivåer av organisk materiale som kan frigjøre karbon.

I Skagerrak er det for eksempel slik at det lagres desidert mest karbon i den dype Norskerenna, og her foregår det så å si ikke trålfiske. I Norge har myndighetene, i nært samarbeid med fiskerne, også allerede innført forbud mot bunntråling i over 40 prosent av havområdene våre. 

Vi mener det i denne sammenhengen bør kunne stilles spørsmål til om utslipp av CO2 i atmosfæren fra all verdens flytrafikk, og oppløst CO2 i dyphavet fra nedbryting av biologisk materiale grunnet fiske, kan sammenliknes når det gjelder klimaeffekt. Etter vår oppfatning blir det nærmest spekulativt.

MDG lener seg på usaklig rapport fra Havforskningsinstituttet

MDG lener seg også på rapporten, «Krafttak for kysttorsken», som nylig publisert av Havforskningsinstituttet på oppdrag av en politisk oppnevnt styringsgruppe. Denne rapporten er så full av feil og mangler at Fiskerlaget Sør har klaget til Havforskningsinstituttet. Rapporten følger etter vår oppfatning heller ikke fullt ut viktige forskningsetiske retningslinjer. 

I Oslofjorden og i Skagerrak har vi de siste tiårene dessverre opplevd et grunnleggende økologisk skifte, noe som har medført endring i alge- og planktonsamfunnene og en sterk reduksjon av mange fiskebestander.

Ytterligere restriksjoner mot reketråling vil neppe bedre denne situasjonen. Imidlertid er det naturligvis langt enklere, og fullstendig kostnadsfritt for oppdragsgiverne, å kreve forbud mot yrkesfiske framfor å innføre virkningsfulle tiltak. Vi konstaterer i den sammenhengen at den politisk oppnevnte styringsgruppa i slo fast at forholdet til reketråling «burde underbygges så tydelig som mulig», da sluttrapporten behandlet. Ingen andre langt viktigere påvirkningsfaktorer ble omtalt på samme måte.

Reketrålfisket er allerede miljøsertifisert etter strenge kriterier. Omsetningen fra denne flåten utgjør 70-80 prosent av hele fiskerinæringa i Sør-Norge. Et forbud mot reketråling vil derfor bety kroken på døra for hele fisket i sør, og slutten på kortreist, sunn og fersk sjømat i fiskeutsalgene.

Vi kan ikke risikere en fremtid uten fiskeri på Sørlandet, før vi er sikre på at alternativet er mer bærekraftig for alle parter.