Ga tydelige råd

Møte om CO2

Fiskarlaget deltok med en god håndfull representanter da statsråden onsdag ønsket råd knyttet til klima og CO2-avgift for fiskeflåten. Han fikk klare råd – og opplyste også at regjeringen forlenger CO2-kompensasjonen.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen sier hans ønske for møtet var å høre fiskeflåtens tilnærming til det grønne skiftet. Tema for diskusjonen var innretningen på CO2-avgiften, kompensasjonsordningen for fiskeflåten, virkemidler til grønn omstilling og tilgjengelig teknologi.

Han varslet at regjeringen vil forlenge CO2-kompensasjonen for fiskeflåten til også å omfatte 2022. Dette skal gi fiskeflåten mer rom til å tilpasse seg det grønne skiftet – etter at regjeringen med virkning fra 1. januar 2020 økte kostnadene ved utslipp fra fiskeflåten ved å innføre full CO2-avgift.

Deltagerne i møtet representerte fiskeflåtens organisasjoner, virkemiddelapparatet og forvaltningen.

Fra Norges Fiskarlag deltok Jan Henrik Sandberg, Jan Ivar Maråk (Fiskebåt), Erlend Grimsrud og Lennart Danielsen (Fiskerlaget Sør). Rederiene Sørheim Holding, Teigegruppen og Lie gruppen deltok også for å presentere hvordan deres bedrifter har tilrettelagt for bruk av tilgjengelig teknologi i sine fartøy.

Ønsker ny teknologi

Norges Fiskarlag har som visjon at den norske fiskeflåten skal være blant verdens mest miljøvennlige. Vi ønsker derfor å være pådriver for å utvikle ny teknologi.

Utslipp av klimagasser påvirker hele økosystemet, inkludert viktige bestander og dermed også selve fiskeriene. Vi har i utgangspunktet også støttet målsettingen om å redusere klimagassutslippene i samfunnet med 50 prosent innen 2030.

Vi presiserte i møtet at målsetningen må være mulig å oppnå uten at det ødelegger for utviklingen av næringa. I så måte trekkes klimameldinga frem som eksempel der det foreslås en rekke tiltak, som vil få stor påvirkning på fiskerinæringa, men meldinga ivaretar ikke hensynet til at det ikke finnes god nok teknologi til å oppnå målsetningene.

Drastisk virkemiddel

En kraftig økning i CO2-avgiften er ett av de forslåtte virkemidlene i meldingen. Det som ligger på bordet nå innebærer at avgiften blir 3-4 doblet til kr 2000 per tonn CO2 (kr 5,32 per liter drivstoff) fra 2030. Samtidig blir det foreslått at kompensasjonsordningen skal fases ut. Hvis dette blir vedtatt vil det i så fall koste fiskerne opp mot en milliard kroner mer i avgifter per år, uten at det bidrar nevneverdig til reduksjon av CO-utslippene.   

Fiskarlaget påpekte i møtet at formålet med økningen av CO2-avgiften er å «tvinge/stimulere aktørene over til andre energibærere enn fossilt drivstoff». Dessverre mener vi en slik enorm økning i CO2-avgiften i svært liten grad kan bidra til å redusere utslippene i fiskerinæringen. Det fordi det per i dag stort sett ikke finnes realistiske alternativer til bruk av marin gassolje/diesel som energibærer i størstedelen av norsk fiskeflåte. Det vil også være tilfelle i mange år framover.

Avgift rammer hard

Utfordringen for den norske fiskeflåten er at størsteparten av de nærmere 6000 fartøyene i den norske fiskeflåten realistisk sett ikke har mulighet til å skifte energibærer/framdriftsmaskineri i løpet av de neste 10 årene. Teknologien finnes i realiteten ikke. De største aktørene har mulighet til å bygge nye fartøy eller plass nok til å ta om bord løsninger med naturgass (LNG) og batteripakker.

Sintef og andre viser til at teknologien for overgang til nye energibærere som hydrogen, LNG, ammoniakk og strøm/batterier i realiteten ikke er moden per nå. Dersom en går over til disse alternative energibærerne, så er det kun realistisk å kunne spare 10 – 15% utslipp i det store bildet.

Bruk av biodiesel kan være et unntak. Ulempen er at biodiesel koster mer enn det doble av vanlig marin gassolje. Det er i tillegg fortsatt usikkert om det også vil bli lagt CO2-avgift på andelen biodrivstoff.

Avgift kan sparke bein

Fiskarlagets representanter i møtet understreket at den foreslåtte ordningen med økt CO2-avgift paradoksalt nok vil kunne redusere fiskerinæringas framtidige evne til klimatilpasning. Ikke minst gjelder det kystrekeflåten, som er et av de viktigste fiskeriene i Sør-Norge.

CO2-avgiften vil også ha kostnadseffekter som går i motsatt retning av andre viktige miljø- og fiskeripolitiske målsetninger. Det ikke minst med tanke på å kunne utnytte flest mulig av våre marine ressurser, ha et jevnt landingsmønster og høy aktivitet i landindustrien gjennom året, samt å opprettholde best mulig fangstkvalitet og ha redusert matsvinn.

-Dette må vi se nærmere på – sammen, påpekte Jan Henrik Sandberg overfor statsråden.

Norges Fiskarlag har tidligere bedt Stortinget om:

• At Fiskeflåten og annen klimavennlig matproduksjon burde unntas fra den foreslåtte CO2-avgiften.
• Vi har foreslått å utvide kompensasjonsordningen, slik at den kompenserer for den nye CO2-avgiften, inntil det er realistisk at størstedelen av fiskeflåten kan gå over til alternative energibærere / framdriftsmaskineri.
• Innføre en fondsløsning der CO2-avgiften kan gå tilbake til klimatiltak i fiskeflåten – Må gjelde alle, og teknologien må være tilgjengelig.

Andre tiltak som bør prioriteres i det videre klimaarbeidet er:

• Legge bedre til rette for miljøvennlige nybygg og tilpasninger på eksisterende fartøy.
• Legge til rette for landstrøm i fiskerihavner og i hjemmehavner.
• Sterk satsing på FoU for alternative energibærere i fiskeflåten (langsiktig tiltak).