-Et godt utgangspunkt

Hurdalsplattformen

-Den nye regjeringsplattformen legger stor vekt på å sikre gode og stabile rammevilkår for fiskerinæringa i årene framover. Det er noe Norges Fiskarlag har etterlyst, og vi ser fram til et godt samarbeid med påtroppende regjering om utviklinga av næringa, sier Fiskarlagets leder.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet presenterte onsdag det politiske grunnlaget for Støre-regjeringen, og «Hurdalplattformen» legger føringene for regjeringens politikk.

Kvotemelding 2.0

-Vi har merket oss at regjeringen vil utarbeide en ny kvotemelding, og det er avgjørende at vi nå får gode avklaringer på hvordan kvotesystemet skal fungere. Her vil Fiskarlaget selvsagt komme med tydelig råd som tar hensyn til hele fiskeflåten på en god måte, påpeker Kjell Ingebrigtsen.

Han fremhever det som viktig og gledelig at regjeringsplattformen er tydelig på at sentrale norske gyteområder og fiskefelt skal sikres mot ødeleggende påvirkning fra annen næringsvirksomhet.

-Dette er en svært viktig sak for Norges Fiskarlag, og vil legge gode rammer for diskusjonene om blant annet havvind og annen bruk av sjøareal, sier lederen i Norges Fiskarlag.

Likestilling og arbeidsmiljø

En annen viktig sak som har kommet på dagsorden de siste dagene er også tydelig med i regjeringens plattform.

-Vi er også helt enig med den påtroppende regjeringen om at arbeidet med likestilling i fiskerinæringa må styrkes. Her har både vi i Norges Fiskarlag og næringa generelt et stort ansvar. Dette vil utvilsomt bli en viktig sak i tida framover. Dette handler om både rekruttering og næringas omdømme. Vi må sikre at alle om bord i fiskebåtene har en trygg og god arbeidsplass og der vil også vi måtte ta tydeliige og langsiktige grep i tiden fremover, påpeker Ingebrigtsen.

Grønt skifte

Fiskeflåten står i likhet med resten av samfunnet foran en krevende grønn omstilling. «Hurdalplattformen» (se hele fiskeridelen nedenfor) slår fast at det må sikres ordninger som legger til rette for dette på en god måte. Samtidig videreføres kompensasjonsordningen for CO2-avgiften i fiskeflåten.

-Regjeringsplattformen peker på at det skal utarbeides partnerskap med næringslivet for å sikre en effektiv og balansert klimaomstilling. Her er vi fra Norges Fiskarlag klar til å være med. Vi har også merket oss at plattformen trekker fram at avgiftspolitikken må ta hensyn til særskilt berørte grupper og at det tas hensyn til næringenes konkurransekraft. Dette er særlig viktig for flere av de norske fiskeriene, blant annet reketråling, sier han.

Regelverk

Kjell Ingebrigtsen synes også det er viktig at regjeringsplattformen er tydelig på at rapporteringskrav og regelverk må tilpasses de ulike flåtegruppene slik at de minste fartøyene ikke får urimelige belastninger.

-Når det gjelder samferdsel og infrastruktur er vi fornøyde med at regjeringen har store ambisjoner, og ikke minst at ansvaret for fiskerihavnene overføres til staten.

Alt i alt er Hurdalsplattformen et godt utgangspunkt for et tett samarbeid med den nye regjeringen, og vi mener Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sett hvor viktig det er å ivareta en konkurranseutsatt fiskerinæring som sikrer aktivitet og sysselsetting langs kysten.

Hurdalsplattformen

Fiskeri – omtalt i «Hurdalsplattformen» fra regjeringen utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Fisk: Fisken er fellesskapets ressurs

Fiskerinæringen er av stor betydning for norsk økonomi, og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. Fisken tilhører det norske folket i fellesskap, og regjeringen vil sikre nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene og forvalte disse til det beste for dagens og fremtidige generasjoner. For regjeringen star det sentralt a ivareta de distriktspolitiske målsettingene i fiskerilovgivningen om arbeidsplasser og bosettingen i kystsamfunn. Fiskeritillatelsene skal forvaltes på en måte som ikke bidrar til sentralisering verken innad i regioner eller mellom landsdeler.

Regjeringen vil sikre en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som bidrar til at fisken gir økt aktivitet, større verdiskaping og flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten. Flåten skal sikres stabile, forutsigbare og gode rammebetingelser. Det er et mål for regjeringen å øke bearbeidingen av sjømat i Norge, og samfunnskontrakten mellom hav og land skal styrkes.

Regjeringen vil:

• Sikre at havressursloven, fiskesalgslagsloven og deltakerloven ligger fast og forblir viktige pilarer i norsk fiskeripolitikk.
• Sikre at fisken også i fremtiden tilhører fellesskapet, og si nei til evigvarende kvoter.
• Utarbeide en ny kvotemelding som gir forutsigbarhet for fiskerinæringen, og som sikrer bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs hele kysten. Kvotemeldingen skal blant annet sikre:

  • At kvotene fordeles på en forutsigbar og mer rettferdig mate.
  • At det legges begrensninger på eierskap i kystfiskeflåten.
  • At bredden og mangfoldet i kystfiskeflåten trygges. Dette skal blant annet skje basert på tilstrekkelig kvotegrunnlag.
  • At betingelser for tilbakefall av strukturkvoter avklares.
  • At flaten under elleve meter har gode rammevilkår, som gir lønnsom utvikling, forutsigbarhet, fornying og gode inntektsmuligheter også for mannskap på to. Det skal ikke apnes for strukturering for flåten under elleve meter.
  • At nærmere bestemmelser for overgang fra hjemmelslengde til faktisk lengde for kystflåten avklares

• • At tiltak som kan sikre kystflåten prioritet til fiskefelt i kystnære omrader, utredes.

• Utrede tiltak som legger til rette for at flere kan delta i næringen, gjennom a dempe dagens høye kapitalbehov. De som har investert i næringen, skal ivaretas på en god måte.
• Sikre rekruttering til fiskerinæringen gjennom målrettede ordninger, herunder tiltak for generasjonsskifte.
• Styrke innsatsen mot fiskeri- og miljøkriminalitet nasjonalt og internasjonalt og lede an i innsatsen for å stanse plastforurensing i havet.
• Forbedre fiskerikontrollen, herunder sikre mer kontroll på kaikanten.
• Sikre anstendige lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i sjømatnæringene, og bruke Akrimsentre og Arbeidstilsynet mer aktivt i kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i fiskeindustrien.
• Styrke bestands- og ressursforskningen i havet, langs kysten og i fjordene.
• Sikre sentrale norske gyteområder og fiskefelt mot ødeleggende påvirkning fra annen næringsvirksomhet.
• Stimulere til innovasjon og bruk av ny teknologi i fiskeindustrien gjennom et marint verdiskapingsprogram.
• Vurdere ordninger som belønner leveranser av fersk fisk til lokale landanlegg.
• Videreføre særordninger for permittering i fiskeindustrien.
• Stimulere til økt innenlands bearbeiding, blant annet ved å øke tilgangen på restråstoff som grunnlag for utvikling av ny norsk industri.

• Sikre at fangst- og landingsmonsteret fra fiskeflåten i størst mulig grad tar hensyn til industriens behov for stabil tilgang på råstoff.
• Bidra til en desentralisert mottaksstruktur gjennom a styrke ordningen med foringstilskudd.
• Sikre at de eksisterende rettighetene til fiske i sjøsamiske omrader er reelle.
• Videreutvikle og forsterke pliktsystemet for torsketrålerne for a sikre at fisk blir landet og gir aktivitet i de tilgodesette kystsamfunnene i trad med forutsetningene for ordningen, og vurdere sanksjoner, i form av reduserte kvoter, dersom forpliktelsene ikke følges opp.
• Beholde et bærekraftig sjølaksefiske som en viktig næring og kultur- og tradisjonsbærer.
• Sikre ordninger som legger til rette for grønn omstilling av fiskeflåten.
• Videreføre kompensasjonsordningen for CO2-avgiften i fiskeflåten.
• Styrke likestillingen i fiskeriene.
• Ivareta norske fiskeriinteresser i kvoteforhandlinger med andre land.
• Tilpasse innrapporteringskrav og regelverk for fiskeriene til de ulike flåtegruppene slik at de minste fartøyene ikke får urimelige belastninger.