Skjæran til fiskeri

Ny fiskeri- og havminister

Arbeiderpartiets nestleder Bjørnar Skjæran fra Lurøy blir fiskeri- og havminister. Det er klart etter at Jonas Gahr Støre torsdag presenterte sin regjering.

-Jeg vil gratulere Bjørnar Skjæran med utnevnelsen og ønske ham velkommen inn i et samarbeid om å utvikle denne viktige næringen videre. Det sier Kjell Ingebrigtsen leder i Norges Fiskarlag.

Fiskarlagslederen sier Skjærans bakgrunn og fartstid både fra næringslivet, landbruket og politikken gjør at han er forventningsfull til samarbeidet med den nye statsråden.

-Bjørnar Skjæran (55) er en erfaren politiker som de siste årene også har hatt et tungt nasjonalt verv i partiet. Han kjenner næringens behov fra sin tid i politikken i Nordland, og jeg har hatt gleden av å møte ham en rekke ganger de siste årene. 

Norges Fiskarlag har gitt et omfattende innspill til regjeringsforhandlingene, og mange av sakene Fiskarlaget er opptatt av er godt ivaretatt i Hurdalsplattformen.

-Norges Fiskarlag er næringens fremste premissleverandør overfor våre myndigheter. Vi har gitt Støre og Vedum våre innspill (se lenke til innspill), og vil gå grundigere til verks på en rekke områder så snart vi får anledning til det, sier Ingebrigtsen.

Han viser til at en fremtidsnæring som fiskeri er avhengig av stabile og forutsigbare rammevilkår som ivaretar hele fiskeflåten.

-Fiskerinæringen skal levere fersk, ren og trygg mat til verden. Samtidig skal vi fortsatt spille en sentral rolle for å sikre arbeidsplasser og verdiskaping i små og store samfunn langs kysten. Vi skal også være en del av løsningen for det grønne skiftet, og næringen står foran tunge løft. Hurdalsplattformen gir mange føringer for politikken de neste årene, og fiskeri- og havministeren vil ha en sentral rolle i oppfølgingen og utformingen av den praktiske politikken. Fiskarlaget vil derfor etablere en tett og god dialog med den nye ministeren umiddelbart, sier Kjell Ingebrigtsen.

Fakta om den nye fiskeri- og havministeren:

Bjørnar Selnes Skjæran har yrkesbakgrunn som gårdbruker og har vært politiker på heltid siden han ble ordfører i 2011. Skjæran ble i april 2019 valgt til nestleder i Arbeiderpartiet. Han ledet Nordland Arbeiderparti fra 2011 til 2019, og var gruppeleder for Ap i fylkestinget i Nordland fra 2015 til 2019. Han har fartstid fra kommunestyret i Lurøy fra 1987 og var ordfører i kommunen fra 2011 til 2015. 

Hurdalsplattformen
Fiskeri – omtalt i «Hurdalsplattformen» fra regjeringen utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. 

Fisk: Fisken er fellesskapets ressurs

Fiskerinæringen er av stor betydning for norsk økonomi, og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. Fisken tilhører det norske folket i fellesskap, og regjeringen vil sikre nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene og forvalte disse til det beste for dagens og fremtidige generasjoner.

For regjeringen star det sentralt a ivareta de distriktspolitiske målsettingene i fiskerilovgivningen om arbeidsplasser og bosettingen i kystsamfunn.

Fiskeritillatelsene skal forvaltes på en måte som ikke bidrar til sentralisering verken innad i regioner eller mellom landsdeler.

Regjeringen vil sikre en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som bidrar til at fisken gir økt aktivitet, større verdiskaping og flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten. Flåten skal sikres stabile, forutsigbare og gode rammebetingelser. Det er et mål for regjeringen å øke bearbeidingen av sjømat i Norge, og samfunnskontrakten mellom hav og land skal styrkes.

Regjeringen vil:

• Sikre at havressursloven, fiskesalgslagsloven og deltakerloven ligger fast og forblir viktige pilarer i norsk fiskeripolitikk.

• Sikre at fisken også i fremtiden tilhører fellesskapet, og si nei til evigvarende kvoter.

• Utarbeide en ny kvotemelding som gir forutsigbarhet for fiskerinæringen, og som sikrer bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs hele kysten. Kvotemeldingen skal blant annet sikre:

• o At kvotene fordeles på en forutsigbar og mer rettferdig mate.
• o At det legges begrensninger på eierskap i kystfiskeflåten.
• o At bredden og mangfoldet i kystfiskeflåten trygges. Dette skal blant annet skje basert på tilstrekkelig kvotegrunnlag.
• o At betingelser for tilbakefall av strukturkvoter avklares.
• o At flaten under elleve meter har gode rammevilkår, som gir lønnsom utvikling, forutsigbarhet, fornying og gode inntektsmuligheter også for mannskap på to. Det skal ikke apnes for strukturering for flåten under elleve meter.
• o At nærmere bestemmelser for overgang fra hjemmelslengde til faktisk lengde for kystflåten avklares.
• o At tiltak som kan sikre kystflåten prioritet til fiskefelt i kystnære omrader, utredes.

• Utrede tiltak som legger til rette for at flere kan delta i næringen, gjennom a dempe dagens høye kapitalbehov. De som har investert i næringen, skal ivaretas på en god måte.

• Sikre rekruttering til fiskerinæringen gjennom målrettede ordninger, herunder tiltak for generasjonsskifte.• Styrke innsatsen mot fiskeri- og miljøkriminalitet nasjonalt og internasjonalt og lede an i innsatsen for å stanse plastforurensing i havet.

• Forbedre fiskerikontrollen, herunder sikre mer kontroll på kaikanten.

• Sikre anstendige lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i sjømatnæringene, og bruke Akrimsentre og Arbeidstilsynet mer aktivt i kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i fiskeindustrien

.• Styrke bestands- og ressursforskningen i havet, langs kysten og i fjordene

.• Sikre sentrale norske gyteområder og fiskefelt mot ødeleggende påvirkning fra annen næringsvirksomhet.

• Stimulere til innovasjon og bruk av ny teknologi i fiskeindustrien gjennom et marint verdiskapingsprogram.

• Vurdere ordninger som belønner leveranser av fersk fisk til lokale landanlegg.

• Videreføre særordninger for permittering i fiskeindustrien.

• Stimulere til økt innenlands bearbeiding, blant annet ved å øke tilgangen på restråstoff somgrunnlag for utvikling av ny norsk industri.

• Sikre at fangst- og landingsmonsteret fra fiskeflåten i størst mulig grad tar hensyn til industriens behov for stabil tilgang på råstoff.

• Bidra til en desentralisert mottaksstruktur gjennom a styrke ordningen med foringstilskudd

.• Sikre at de eksisterende rettighetene til fiske i sjøsamiske omrader er reelle.

• Videreutvikle og forsterke pliktsystemet for torsketrålerne for a sikre at fisk blir landet og gir aktivitet i de tilgodesette kystsamfunnene i trad med forutsetningene for ordningen, og vurdere sanksjoner, i form av reduserte kvoter, dersom forpliktelsene ikke følges opp.

• Beholde et bærekraftig sjølaksefiske som en viktig næring og kultur- og tradisjonsbærer.

• Sikre ordninger som legger til rette for grønn omstilling av fiskeflåten

.• Videreføre kompensasjonsordningen for CO2-avgiften i fiskeflåten.

• Styrke likestillingen i fiskeriene.• Ivareta norske fiskeriinteresser i kvoteforhandlinger med andre land.

• Tilpasse innrapporteringskrav og regelverk for fiskeriene til de ulike flåtegruppene slik at de minste fartøyene ikke får urimelige belastninger.