Statens anke stoppet

Ulriksen er lettet

Høyesteretts ankeutvalg har enstemmig avslått statens anke i en fiskerisak. Det betyr at frifinnelsesdommen fra Lagmannsretten står – og at Leif Ulriksen (71) nå får tilbake fangstverdi og erstatning på til sammen mer enn 900 000 kroner.

Ankeutvalgets beslutning betyr at rettstvisten mellom Staten og Leif Ulriksen nå er avsluttet og at frifinnelsesdommen fra Lagmannsretten står.

Striden stod om gyldigheten av et inndragningsvedtak på 433 238 kroner som Fiskeridirektoratet fattet 26.mai 2016.

Statens anke over Hålogaland lagmannsretts enstemmige dom av 3.mai 2021, der inndragningsvedtaket ble opphevet fordi retten fastslo at det var ugyldig, blir dermed ikke tillatt fremmet av Høyesterett.

-Dette innebærer at Leif Ulriksen har vunnet saken fullstendig, og jeg er på vegne av Fiskarlaget svært glad for avklaringen. Det sier organisasjonens advokat Ståle Hellesø, som også førte saken for retten.

-Stor lettelse

Leif Ulriksen (71) fra Reipå i Nordland sier tvisten med Fiskeridirektoratet og Staten har vært en stor belasting gjennom snart seks år.

-Jeg er veldig lettet over at det nå kan settes strek, sier mannen som har vært fisker siden han var 14. Jeg hadde aldri kommet meg gjennom dette uten bistand fra Fiskarlaget og Ståle Hellesø. Derfor er jeg både takknemlig, men også glad for at jeg har en fagorganisasjon å lene meg på, poengterer han.

Stridens kjerne er fangst og leveranse av 61 400 kilo sild som ble tatt med not 29. november 2015. Fiskeridirektoratets inspektør ga 12. april 2016 forhåndsvarsel om administrativ inndragning av verdien av fangsten og nesten daglig de siste seks årene har Ulriksen tenkt på saken.

Hans egen opplevelse er at Fiskeridirektoratet ikke ville høre på hva han forklarte.

-Ved inndragning slipper de også å bevise noe om sin tolkning av regelverket overfor meg, jeg måtte derfor be om hjelp fra Fiskarlaget i denne saken. Det var første gang jeg hadde behov for juridisk hjelp i mine 53 år som medlem i organisasjon, sier han.

Flere problemstillinger

Advokat Ståle Hellesø sier saken hadde flere problemstillinger:

Den første var forståelsen av begrepet «overføring av fangst» slik dette fremgikk av daværende reguleringsforskrift for fiske etter NVG-sild i 2015. Leif Ulriksen hadde i et selvstendig fiske med fartøyet «Lars Gøran» låssatt et kvantum sild og meldt dette inn til Sildesalgslaget for salg. Da kjøpefartøyet kom for å hente silda de hadde kjøpt, var det imidlertid hjelpefartøyet «Edvin Olai» som slepte og tørket låset ved opptak. Fangsten ble kvoteavregnet på Ulriksens fartøy.

Staten mente at slik hjelp, som kan betraktes som «kameratbistand», var ulovlig da dette var å betrakte som overføring av fangst. Staten mente altså at denne hjelpen var en fysisk overføring som ikke var tillatt. Ulriksen henvendte seg til oss i Norges Fiskarlag, som sin medlemsorganisasjon, og vår vurdering er at det kun er juridisk overføring i form av overføring av fangstens eiendomsrett som var meningen med forbudet mot overføring av fangst. Altså at det bare er overføring av fangst dersom fangsten ble ført på sluttseddelen til hjelpefartøyet «Edvin Olai».

En enstemmig lagmannsrett sluttet seg fullt ut til Fiskarlagets rettsforståelse. Lagmannsretten fant det klart og utvilsomt at denne type hjelp ikke var overføring av fangst og uttalte også at de fant Statens syn som forunderlig.

Dommen har således ført til en avklaring på forståelsen av begrepet «overføring av fangst».

En annen og meget aktuell og interessant problemstilling i saken var spørsmålet om inndragningsvedtaket også var ugyldig fordi det i realiteten var å betrakte som straff.

Lagmannsretten avgjorde at vedtaket i denne saken var ugyldig fordi det ikke var noen regel som var brutt. Ulriksen hadde ikke overført noe fangst. Derfor var det ikke nødvendig for retten å avsi dom om spørsmålet om inndragningen også var ugyldig fordi det var å betrakte som straff. Men, og det er et viktig poeng, fiskerimyndighetene mener at en dom fra Høyesterett fra 2007 har avgjort at administrativ inndragning av fangstverdi ikke er straff og praktiserer derfor at det ikke er straff.

Jeg er uenig i dette og mener fiskerimyndighetene tolker dommen fra Høyesterett feil og i alle fall at dommen i dag ikke lenger er gjeldende rett.

Lagmannsretten var altså ikke pålagt å ta stilling til dette, men drøftet likevel problemstillingen og ga en generell uttalelse som er meget retningsgivende for det superaktuelle spørsmålet om slik inndragning er straff eller ikke straff og som altså har stor prinsipiell betydning. Lagmannsretten uttalte enstemmig at;

«Hvorvidt denne rettssetningen vedrørende administrativ bruttoinndragning på objektivt grunnlag av denne karakter fortsatt står seg i lys av EMDs avgjørelse i G.I.E.M S.R.I and others v. Italy (EMDs storkammeravgjørelse fra 28.juni 2018), trenger ikke lagmannsretten ta stilling til.» (Ståle Hellesøs understreking)

Denne generelle uttalelsen fra en enstemmig lagmannsrett tolker jeg slik at lagmannsretten er uenig med fiskerimyndighetene og langt på vei faktisk er enig med Fiskarlagets rettsforståelse om at i dag er slik inndragning å betrakte som straff.

-Norges Fiskarlag er meget fornøyd med at vårt medlem Leif Ulriksen nådde fram mot Staten i sin kamp for rettferdighet, sier Ståle Hellesø.

Fakta:

Nå når dommen er rettskraftig er den inndratte fangstverdien på 433 238 kroner utbetalt til Leif Ulriksen.

Han ble i Lagmannsretten også tilkjent dekning av alle sine sakskostnader som innebærer en sum på godt og vel 517 000 kroner for behandlingen i to rettsinstanser.