Dette er en arkivert artikkel fra gammel nettside. Formateringsfeil og mangler kan forekomme.
03.11.2021

Elise imponerte

Vedtak i sak 5

Elise Kristin Kuntze (25) høstet applaus for sitt innlegg da landsmøtet debatterte sak 5 «Ny Regjering. Ny politikk?». Se også Landsmøtets vedtak i saken i dette oppslaget.

Elise Kristin Kuntze deltar på Landsmøtet som ungdomsrepresentant fra Nordland. Det betyr at hun er sendt ut fra sitt regionlag til møtet med talerett, men ikke er ordinær stemmeberettiget delegat. 

Tirsdag deltok hun sammen med de andre ungdomsrepresentantene under skoleringssamlingen der det blant annet ble gitt generell informasjon om Fiskarlagets virksomhet, samt var en gjennomgang av sakene som skal opp i møtet.

Dette ble gjort for å gi ungdommene en sterkere grad av forutsetning til å kunne henge med i møtet.Under dagssamlingen ved landsmøtehotellet ble ungdommene også oppfordret til å kaste seg på med innlegg i debatten i landsmøtet.

Dette var en utfordring hun valgte å ta under den politiske debatten. Etter innlegget ble hun gitt stående applaus fra salen.Elise Kristin Kuntze delte erfaringer fra sine drøye sju år på fiske.

Hun har allerede en imponerende merittliste som fisker, med arbeidserfaring fra en rekke deler av næringen. Nå arbeider hun på tråler, og hun har også erfaring fra krabbefiske, linefiske, notdrift og snurrevadfiske. 

Fra talerstolen på Scandic Nidelven i Trondheim fortalte 25-åringen fra Reine at hun er lei seg for at en hel næring er fremstilt negativt i høst, og tok til orde for at det jobbes videre og langsiktig med å vise at næringen er et godt sted å være, for både kvinner og menn.

– Det er mange flott mannfolk der ute. Ja, det er stress, støy, høyt tempo og krass ordbruk, men på messa etterpå er vi venner igjen. Opplever du problemer som det som er kommet fram, kan du snakke med rederiet, be om å få komme på motsatt skift eller på en annen båt. Løs problemet der du er, ikke lag en stor suppe av dette på sosiale medier, sa hun.

Hun tar til orde for å løse utfordringer på lavest mulig nivå. Allerede som 20-åring ble hun formann om bord i fabrikken og forteller om at hun måtte sette seg i respekt som arbeidsleder overfor en kollega som var mer enn tre ganger eldre. Elise viste også til at skolene bør forberede elevene bedre på hva de møter på havet. 

– Jeg tror det blir bedring i årene som kommer, nærmest av seg selv, slik det blir i alle andre deler av norsk arbeidsliv, sa  hun.

Vedtaket

Landsmøtesaken hadde en todelt innledning, der Likestillings- og diskrimineringsombudet deltok med to representanter, og så deltok nyslått fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran.

Landsmøtet gjorde følgende vedtak i sak 5 – «Ny Regjering. Ny politikk?»:

1. Landsmøtet tar innledningen fra fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran og Helene Jesnes fra Likestillings- og diskrimineringsombudet til orientering. 

2. Landsmøtet konstaterer at det fortsatt råder betydelig usikkerhet knyttet til de praktiske konsekvensene av Stortingets behandling av kvotemeldingen og at sentrale spørsmål for fiskeflåten er uavklarte.

3. Landsmøtet merker seg at regjeringen i Hurdalsplattformen har varslet at den vil legge fram en ny kvotemelding. Landsmøtet mener det er nødvendig at det gjennom denne meldingen gjøres nødvendige avklaringer av rammevilkårene som har stor betydning for fiskerinæringen.

4. Landsmøtet mener det er helt nødvendig at forutsetningene for hjemfall av strukturkvoter, framtidig inndeling av kystflåten og spørsmålet om driftsgrunnlag for fartøy under 11 meter blir vurdert og konkludert snarest mulig. Dette må være prioriterte områder i en ny kvotemelding. Landsmøtet forventer at alternative løsninger utredes grundig, slik at konsekvensene av de politiske veivalgene er så tydelige som mulig.  

5. Landsmøtet vil understreke viktigheten av at Fiskarlagets vedtak om ressursfordeling skal ligge til grunn for kvotefordelingene.

6. Fiskeripolitikken har de siste tiårene i hovedsak vært bredt politisk forankret, og ikke minst har Arbeiderpartiet vært garantisten for stabilitet og forutsigbarhet i rammevilkårene. Flåten har på grunnlag av klare politiske forsikringer gjennomført en privatfinansiert kapasitetstilpasning, og har gått fra å være subsidiert til å bli en lønnsom og attraktiv næring som skaper store verdier og aktivitet lang kysten. Forutsetningen for denne utviklingen var at Stortinget vedtok at strukturgevinsten skulle beholdes i de ulike flåtegruppene etter utløpet av strukturperioden. Landsmøtet konstaterer at overgangen fra hjemmelslengde til faktisk lengde medfører behov for særskilte avklaringer knyttet til tilbakefall i lukket gruppe i kystfiskeflåten. Landsmøtet legger til grunn at berettigede forventninger må innfris. Forutsigbarhet, stabilitet og tillit til politiske vedtak er også avgjørende for at næringen skal kunne omstille og fornye seg i møtet med det grønne skiftet. 

7. Landsmøtet ber Landsstyret følge opp arbeidet med den varslede kvotemeldingen. Som retningslinje for Landsstyrets oppfølging av dette arbeidet vil Landsmøtet særlig vise til sentrale prinsipper og anførsler gitt i landsmøtevedtak 5/19 om Meld. St. 32 (2018-2019) et kvotesystem for økt verdiskaping, samt i landsstyrevedtakene 1/21 om høringsnotat fra Nærings- og fiskeridepartementet av 25.11.2020 om ny lengdegrense i kystflåten og 68/21 om alternativ kapasitetsregulering (volum) i kystflåten under 21 meter. 

8. Landsmøtet viser til målet om økt verdiskaping. Landsmøtet ber Landsstyret om at det i arbeidet med utvikling av fiskeripolitikken legges vekt på løsninger som bidrar til at det landes råstoff av høy kvalitet. 

9. Landsmøtet viser til at myndighetene fortsatt har stort fokus på ressurskontroll for å sikre korrekt ressursregnskap og likeverdige konkurranseforhold mellom aktørene. Dette arbeidet er bl.a. forankret i forslagene som ble fremmet i Fiskerikontrollutvalgets rapport (NOU 2019:21). Norges Fiskarlag støtter myndighetens arbeid på dette området og ønsker fortsatt å være en konstruktiv medspiller i dette viktige arbeidet. Landsmøtet konstaterer at mange av tiltakene dreier seg om økt digitalisering og rapportering, samt innfasing av nye veiesystemer i næringen. Landsmøtet legger til grunn at tiltakene vil innebære enkle og brukervennlige systemer, og det forventes at dette hensynet særlig ivaretas og tilpasses rapporteringskravene som skal utformes for den minste flåten. Landsmøtet har i den forbindelse merket seg at regjeringen både vil tilpasse innrapporteringskrav og regelverk for fiskeriene til de ulike flåtegruppene slik at de minste fartøyene ikke får urimelige belastninger. Landsmøtet mener at en forbedret fiskerikontroll også må innebære mer kontroll på kaikanten. Landsmøtet stiller for øvrig spørsmål ved forslaget om å kvoteavregne «heimfarfisk», og vil advare mot forslag som har svak legitimitet i fiskerinæringen.

10. Landsmøtet kan ikke akseptere at yrkesfiskerne kriminaliseres og mistenkeliggjøres. Dette handler om vår yrkesstolthet, og det handler om vår posisjon i samfunnet. Fiskerne må ha de samme rettssikkerhetsgarantiene som andre næringsaktører. Fiskerne må ha forutsigbarhet, det må være likebehandling og vi må unngå dobbeltstraff. Landsmøtet forventer at regjeringen og Stortinget vil følge opp dette i løpet av denne stortingsperioden.

11. Landsmøtet ser svært alvorlig på historiene om seksuell trakassering, andre former for trakassering, mobbing og dårlig arbeidsmiljø i fiskerinæringen. Landsmøtet understreker at det skal være nulltoleranse mot trakassering, mobbing og annen uverdig behandling av kolleger om bord og på land.

12. Landsmøtet mener det må jobbes aktivt, målrettet og planmessig i hele fiskerinæringen for å sikre at alle har en god og trygg jobbhverdag, fri for diskriminering og trakassering. For å nå målet om økt kvinneandel i næringen er vi avhengige av at kvinner opplever næringen som et trygt sted å jobbe.

13. Landsmøtet slår fast at det er arbeidsgivers plikt å ta vare på sine ansatte. Arbeidstakerne har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Arbeidstakerne skal også sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet blir underrettet så snart arbeidstaker blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen.