Dette er en arkivert artikkel fra gammel nettside. Formateringsfeil og mangler kan forekomme.
11.11.2021

Ikke øk formueskatten

Brev til Stortinget

Alliansen for norsk privat eierskap ber Stortinget om ikke å øke formuesskatten ytterligere på arbeidende kapital gjennom økt verdsettelse eller høyere formuesskattesats for 2022.

Les hele brevet fra de 11 organisasjonene her:

La norskeide bedrifter beholde egenkapital 

Alliansen for norsk privat eierskap representerer bredden i norsk næringsliv og består av 11 næringsorganisasjoner: Næringslivets Hovedorganisasjon, Hovedorganisasjonen Virke, Norges Rederiforbund, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norges Lastebileier-Forbund, Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Maskinentreprenørenes Forbund, SMB Norge og Regnskap Norge. 

Regjeringen har i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021-2022) foreslått at satsen i formuesskatten økes i 2022 fra 0,85 til 0,95 prosent, samtidig som verdsettelsen av aksjer, driftsmidler mv. (arbeidende kapital) økes til 65 prosent. I tillegg har regjeringen foreslått en skjerping av utbytteskatten, slik at marginalskatten inkludert selskapsskatten økes fra 46,7 pst. til 49,5 pst. Kombinasjonen av høyere formuesskatt og økt utbytteskatt medfører en skatteøkning på norske private eiere på om lag 7 milliarder kroner.

Alliansen ber Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2022 ikke øke formuesskatten ytterligere på arbeidende kapital gjennom økt verdsettelse eller høyere formuesskattesats. 

Norsk næringsliv har møtt store utfordringer i 2020 og 2021, og har en krevende gjenreisnings- og omstillingstid foran seg. Svært mange bedrifter har fått store likviditetsutfordringer som følge av koronakrisen og bortfall av markeder både lokalt og internasjonalt. 

Formueskatten fastsettes uavhengig av bedriftenes lønnsomhet og likviditet og forsterker dermed en allerede vanskelig økonomisk situasjon for mange bedrifter. Det handler i verste fall om bedriftenes evne til å overleve. Det handler også om bedriftenes evne til å fornye og omstille seg i tiden etter krisen. Mange bedrifter er inne i en omstillingsperiode med investeringer i ny teknologi, digitale og mer bærekraftige løsninger. Med svekket likviditet i 2020 og 2021 stopper omstillingene opp i store deler av norsk næringsliv. Alliansen for privat, norsk eierskap mener det er helt nødvendig at norske bedriftseiere i tiden fremover får beholde mest mulig egenkapital. 

Arbeidende kapital er ikke midler som benyttes til privat forbruk, boliger eller hytter, men til å omstille og utvikle virksomhetene. Formuesskatt på den arbeidende kapitalen rammer særlig små og mellomstore bedrifter, og særlig bedrifter i distriktene, der kapitaltilgangen er svakere og bedriftene i stor grad er avhengige av eiernes egenkapital. Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018: 5) pekte på at formuesskatten virker negativt på næringslivets tilgang på kapital. Utvalget viste til at norske eiere jevnt over er i en svakere egenkapitalsituasjon enn eiere i våre naboland. At norske eiere har egenkapital, er av betydning for mange bedrifters evne til å investere i ny teknologi og omstille seg. 

De fleste av våre handelspartnere har ikke formuesskatt. De land som har formuesskatt, har en mer moderat beskatning av den arbeidende kapitalen enn det vi har i Norge. Utbytte tas ofte ut for å dekke eiernes formuesskatt. Også dette tapper bedriftene for kapital. Norske eiere betalte i 2019 anslagsvis 20 mrd. kr i utbytteskatt, dvs. at eierbeskatningen – forstått som formuesskatt på arbeidende kapital + utbytteskatt – utgjorde om lag 30 mrd. kr i 2019. Dette er en tidobling siden 2005.

Norske bedriftseiere støttet gjennomgående innføringen av utbytteskatt i 2006, men mente at formuesskatt på arbeidende kapital måtte avskaffes samtidig. Alliansen, som ble etablert i 2008, mener at dette er nødvendig for å styrke norsk eierskap og norskeide bedrifters evne til å skape arbeidsplasser. Alliansen har bred oppslutning i norsk næringsliv, store som små bedrifter og i alle deler av landet.

I tilleggsproposisjon framgår det at: «Regjeringen ønsker å vurdere en ny avgrensning som skjermer driftsmidler fra økt verdsettelse i formuesskatten. Dette krever en nærmere utredning.» Alliansen oppfatter at regjeringen med dette ser problemet med skattelegging av arbeidende kapital som er grunnlaget for verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser. Alliansen imøteser en slik utredning og ber om at Stortinget avventer ytterligere endringer i opplegget for formueskatten.

Regjeringen har i sin tilleggsproposisjon allerede foreslått en betydelig skjerping av eierbeskatningen. Alliansen ber om at det ikke gjøres ytterligere skjerpinger i eierbeskatningen i forbindelse med den videre behandlingen av statsbudsjettet for 2022.  Vår tids viktigste utfordring er å kutte klimagassutslipp og skape jobber. Da trenger vi private bedrifter. De må ha kapital til å investere i grønn omstilling og arbeidsplasser. I hele landet. Alliansen mener at framtidas bedriftsbeskatning må stimulere til investering i arbeidsplasser og bærekraftig næringsliv. 

Med vennlig hilsen

  1. Adm. direktør Ole Erik Almlid, Næringslivets Hovedorganisasjon
  2. Adm. direktør Ivar Horneland Kristensen, Hovedorganisasjonen Virke
  3. Adm. direktør Harald Solberg, Norges Rederiforbund
  4. Generalsekretær Sigrid Hjørnegård, Norges Bondelag
  5. Generalsekretær Sverre Johansen, Norges Fiskarlag
  6. Adm. direktør Per Skorge, Norges Skogeierforbund
  7. Adm. direktør Arne Rørå, NORSKOG 
  8. Adm. direktør Julie Brodtkorb, Maskinentreprenørenes Forbund
  9. Adm. direktør Geir A. Mo, Norges Lastebileier-Forbund
  10. Konstituert adm. direktør Kristin Hofstad, SMB Norge
  11. Adm. direktør Rune Aale-Hansen, Regnskap Norge