Nødpeile-problem

Kritisk feil

Sjøfartsdirektoratet er blitt informert om at Hovedredningssentralen ikke mottar nødmeldinger fra EPIRB, nødpeilesender som er sendt via nødsystemet Cospas-Sarsat.

I meldingen fra Sjøfartsdirektoratet vises det til at det er nødmeldinger programmert med MMSI 98MIDxxxx under norsk landkode 257/258/259 som ikke går gjennom i nødstilfeller.

Det har blitt oppdaget at nødmeldinger med denne programmeringen blir filtrert bort, og dermed ikke blir håndtert som en nødmelding. Det vil da ikke føre til en SAR-aksjon, presiserer Sjøfartsdirektoratet.

Det opplyses at feilen berører flere norske fartøy som har nødpeilere om bord på sine «daugther crafts», og som er programmert med MMSI 98MIDxxxx.

Fartøy sertifisert etter polarkoden, og som har «daugther crafts» med EPIRB, bes være spesielt oppmerksomme.

Berørte nødpeilesendere må omprogrammeres. Reder bes kontakte forhandler av EPIRB så snart som mulig, påpeker Sjøfartsdirektoratet.

– Sjøfartsdirektoratet følger saken videre, og vil vurdere behovet for å utstede en sikkerhetsmelding, sier Leiv Andreas Austreid, underdirektør for underavdeling lasteskip og flyttbare innretninger.

Nødutstyr ikke aktivert

I meldingen fra Sjøfartsdirektoratet gis det ikke informasjon om hvorfor meldingen om kritisk feil ved nødpeilesendere går ut nå.

Samtidig, og uavhengig av meldingen fra direktoratet har Fiskeribladet søndag et oppslag der det er vist til at verken nødpeilesender eller annet sikkerhetsutstyr var aktivert, verken manuelt eller automatisk etter havariet med «Peik» ved Gamvik.

Jotron, som er den ledende produsenten av nødpeilesendere for det norske markedet, er kontaktet i saken og Jan Erik Sæter ved selskapets supportavdeling forklarer blant annet hvordan utløsningsmekanismen for friflyt-senderne (EPIRB) virker.

– Systemet er det samme for flåter og nødpeilesendere. Det må et visst vanntrykk til for å utløse dem, hvis man ikke gjør det manuelt. Det må legges inn en sikkerhetsmargin her, for å hindre falske alarmer. For eksempel ved spyling med vann om bord eller ved at mekanismene utsettes for påkjenninger til havs, sier han til Fiskeribladet.

Det er i oppslaget problematisert at viktige sikkerhetsfunksjoner om bord ikke har fungert som forventet ved havariet utenfor Slettnes, i det at verken nødpeilesender eller redningsflåte var utløst. Begge systemer er avhengig av hydrostatutløsere – der vanntrykket setter nødpeilesenderen i drift eller åpner for automatisk oppblåsing av redningsflåten. Men for at det skal skje, må hydrostatutløseren være to til fire meter under vann. Ingen ting tyder så langt på at verken båt eller redningsutstyr i dette tilfellet har vært nede på et slikt dyp, påpekes det i oppslaget i Fiskeribladet.

Havarikommisjonen arbeider med å finne årsakssammenhenger etter havariet, der Fiskarlagets tidligere leder Reidar Nilsen (74) fremdeles er savnet. Hans sønn Remi Andre Nilsen (43) ble funnet omkommet 9. januar, samme dag som leting ble satt i gang etter fartøyet.