Kysttorsk 2023

Kvoteråd fra ICES

Kvoterådet for kysttorsk for 2023 settes til 29 347 tonn. – Dette er et grep som viser at fiskernes observasjoner og innspill er etterprøvd og funnet å holde vann av havforskerne. Vi er derfor godt fornøyde med denne responsen, sier Fiskarlagets leder Kåre Heggebø.

ICES – det internasjonale havforskningsrådet– publiserte onsdag sitt kvoteråd for kysttorsk nord for 67 grader og 62-67 grader.
Rådet nord for 67 grader har det vært knyttet en del spenning til, fordi bestanden har vært gjenstand for omfattende evalueringer i ICES-systemet. Utfallet av disse revisjonene kan blant annet få konsekvenser for de frafalne MSC-sertifikatene innenfor 12nm, og Fiskarlaget har fulgt saken tett.

For bestanden nord for 67 grader er kvoterådet fra ICES nå 29 347 tonn, noe som representerer en stor økning fra forrige års kvoteråd på 7 865 tonn.

Kåre Heggebø er svært fornøyd med det grundige arbeidet forskerne ved Havforskningsinstituttet og ICES har lagt ned i kysttorskbestanden.

– Dette er en viktig sak for kystfiskerne, og våre konstruktive råd og innspill har også blitt lyttet til. Nå må vi heller ikke glemme kysttorskbestanden mellom 62-67 grader. For denne bestanden er rådet 9 136 tonn for 2023. Denne har et mindre datagrunnlag, men vi må også her være sikre på at kart og terreng passer sammen, sier Heggebø.

Det nye rådet kan tillate videre arbeid med pågående resertifiseringsprosesser for torsk og hyse innenfor 12 nm, og sertifiseringsselskapet DNV har allerede fått beskjed om å forberede vurderinger av den nye informasjonen.

Det som også gjenstår å se er hvilke reguleringer som det nye rådet vil bli fulgt opp med. Selv om det nye rådet representerer en drastisk økning fra tidligere år, er det fortsatt på et lavere nivå enn det som har vært anslåtte norske landinger av kysttorsk nord for 67 grader i senere år.

I det nye rådet er nedre mål i forvaltningsplanen, såkalte SSBlowerbound, satt til 67 743 tonn. Dette fremstår som et langt mer realistisk referansepunkt enn fjorårets Blim på 115 782 tonn, og samstemmer også i større grad med Fiskarlagets såkalte «arealrapport» fra 2021.
Fiskarlaget vil fremdeles prioritere å følge opp denne saken tett.

Slik fastsettes kvoteråd (kilde: HI)

Havforskningsinstituttet samarbeider med tilsvarende institutt i andre land om overvåking av en rekke fiskebestander. Det internasjonale havforskningsrådet ICES har en rekke arbeidsgrupper hvor norske havforskere deltar. Der gjennomfører de bestandsberegningene som ligger til grunn for kvoterådgivningen, og rådene blir kvalitetssikret av ICES.

Kvotene for de aller fleste bestandene fastsettes i de årlige fiskeriforhandlingene mellom Norge og andre parter (EU, Russland, Færøyene, Island og Grønland).

Havforskningsinstituttet (HI) gir også egne råd for en del bestander som Norge forvalter aleine (som f.eks. kongekrabbe og snøkrabbe). Rådene går direkte fra HI til Nærings- og fiskeridepartementet som fastsetter kvoter for disse bestandene.

Rådene for disse bestandene kommer på forsommeren:

Nord for 62. breddegrad: nordøstarktisk torsk, norsk kysttorsk, nordøstarktisk sei, nordøstarktisk hyse, nordøstarktisk blåkveite, nordsjøsild, vanlig uer og snabeluer.
Sør for 62. breddegrad: tobis, sei, lysing, hyse og en del andre arter.

Rådene for disse bestandene kommer om høsten:

Makrell, vestlig taggmakrell (hestmakrell), norsk vårgytende sild, kolmule, øyepål og lodde og reker i Barentshavet. Torsk i Nordsjøen, makrell, vestlig taggmakrell (hestmakrell), norsk vårgytende sild, kolmule, tobis, øyepål og lodde og reker i Barentshavet. Rådene for torsk, sei og annen bunnfisk sør for 62. breddegrad blir noen ganger revidert om høsten. I tillegg gis det nasjonale råd for kongekrabbe, snøkrabbe og kyst-/fjordbrisling om høsten. Da gis det også råd for vågehval basert på modeller fra av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen IWC og råd for størje fra Den internasjonale tunfiskkommisjonen ICCAT.