Roste politisk samarbeid

Årsmøtet i Sør

Utfordringene for fiskerne i Sør er mange, påpekte leder Lennart Danielsen i sin åpningstale til årsmøtet. Samtidig roste han politikerne for et godt samarbeid om mange vanskelig saker for fiskerne i regionen.

Fiskerlaget Sør satte fredag formiddag sitt årsmøte med 29 delegater og godt og vel 60 i salen ved årsmøtehotellet på Larkollen ved Moss.

Lennart Danielsen pekte at årsmøteperioden har vært preget av koronapandemien, enorm kostnadsvekst og lave kvoter for de viktigste fiskebestandene. 

Bekymret – ga også skryt

– Vi ser allikevel ut over en fjord som nok har skapt størst engasjement og bekymring for Fiskerlaget Sør de siste årene. Vi, som andre, ønsker oss en «frisk fjord», men vi har dessverre opplevd at mange ikke ønsker yrkesfisket en fremtid. Det er synd, og slik skal det ikke være!

Danielsen var tydelig på at yrkesfisket skal være bærekraftig og at fiskernes tilnærming til havet er med en plan om matproduksjon i et evighetsperspektiv.

– Derfor ønsker vi at fiskeriene skal utformes i samarbeid med forvaltningsmyndigheter, befolkningen og havforskerne, sa han og la til en takk for samarbeid, dialog og god kontakt med politisk ledelse i departementet og i forvaltningen om mange krevende saker i fiskeriene i sør.

Han var samtidig tydelig på at det må ligge et godt kunnskapsgrunnlag til grunn for å finne slike gode løsninger. 

– I Oslofjorden har retorikk og lokalpolitikk preget det løpet som skal avgjøre Oslofjordfiskernes fremtid, sa han og viste til at Fiskerlaget Sør har brukt mye tid og ressurser på Oslofjorden fordi, som han sa, vi kan ikke akseptere at tilsvarende prosesser skal styre ressursforvaltningen langs resten av kysten.

Statsbudsjettet

Fiskerlaget Sør har sammen med Fiskarlaget arbeidet hardt for å påpeke behovet for økonomisk støtte for næringen. I dette arbeidet har det blitt lagt mest trykk på den gruppen som er hardest rammet.

Han har uttalt i media at støtten til rekeflåten i statsbudsjettet gjerne kunne vært større enn den foreslåtte avsetningen.

– Når resten av fiskeri-Norge melder om omsetningsrekord og gode tider, har det krevd ekstremt pedagogiske evner for å forklare hvorfor fiskerinæringa trenger økonomisk hjelp i et særdeles trangt budsjettår. Vi er til freds med at budskapet har kommet gjennom og ser positivt på videre samarbeid med politikerne om fiskeflåtens omstilling til lavere utslipp og fossilt forbruk.

Politisk dialog

Fiskarlaget Sør har jobbet og brukt mye tid inn mot politikerne de siste årene og for å øke kunnskapen og få frem utforingene og verdiskapningen flåten i sør bidrar med i forhold til klimavennlig kortreist sjømaten er og står for.

Han påpekte også dette i talen, noe stortingsrepresentant Karin Henriksen (Ap) svarte opp i sin hilsningstale.

Der ga hun laget ros for god informasjon og kontakt mot Stortinget.

– Dette gjør at vi har større forståelse for næringens utfordringer, påpekte hun også overfor årsmøtet.

Lennart Danielsen har vært sentral i den omfattende dialogen med det politiske miljøet og påpekte overfor årsmøtet at:

– Noen har jobbet for at kompensasjonsordningen for fiskeflåten ikke ble faset ut i løpet av fem år, men nå er styrket til 345 millioner kroner.  Noen har også sørget for fiskerfradraget, og sørget for at fiskeflåten ikke omfattes av grunnrenteskatt, men kan fortsette å fordele grunnrenta fra fiskeriene langs hele kysten. Vær stolt av yrket og vær stolt av organisasjonen, understreket han.

Ny organisasjonsmodell

– Nye tider krever omstilling av organisasjonen. Vi har en stolt historie som strekker seg tilbake til 1906. Noen av fiskernes utfordringer er de samme nå, som da apoteker Hegge etablerte Østlandske fiskeriselskap, sa han og pekte frem mot en av hovedsakene på årsmøtet som er arbeidet med og avklaringen om ny organisasjonsmodell i Norges Fiskarlag.

Fiskerlaget Sør er det tredje av medlemslagene som fredag og lørdag skal behandle forslaget om etablering av et nytt Sør-Norges Fiskarlag.

Fra før har to lag sluttet seg til og neste uke skal Fiskarlaget Vest og Sør-Norges Notfiskarlag avslutte runden.

Styreleder Lennart Danielsen erkjente overfor årsmøtet at det er vemodig å gå for en nedleggelse av eget lag, men at han tror den nye tiden krever endringer som gir større administrativ kapasitet og slagkraft i arbeidet. Som han sa:

– Nye utfordringer har oppstått. Havvind, arealkonflikter, marint vern og tilpasninger til klimakrav. Fiskerlaget Sør har derfor inngått i forhandlinger med medlemslagene i Sør-Norge om å etablere Sør-Norges Fiskarlag. 

Forbrødring: Både svenske og danske og norske gjester var tilstede i møtet. Foran sitter leder i Fiskarlaget Vest Terje Eriksen. På andre rekke sitter (f.v.) svenske Peter Olsson og danskene Claus Hjørne Pedersen og John Jakobsen. Bakerst: Leder Kåre Heggebø, rådgiver Hanna Bakke-Jensen og Ole Morten Vassdal, leder i Sogn og Fjordane Fiskarlag.

Lokal egenart

Lennart Danielsen fremhevet avslutningsvis at fiskerne i sør er unike.

– Vi har en fiskemottaksstruktur og flåtestruktur som skiller seg fra resten av fiskeri-Norge, med tett bånd mellom flåte og marked. Det er få av oss, og mange ser på Fiskerlaget Sør og lokallaget som en familie. Dette må vi sørge for at videreføres når vi i fremtiden skal inngå i et større Sør-Norges Fiskarlag, manet han.

Det samme poenget ble umiddelbart etter talen fanget opp i hilsningsrunden ved konstitueringen av møtet.

Både Claus Hjørne Pedersen fra Danmarks Fiskeriforening og Peter Olsson fra Sveriges Fiskares Producentorganisation var tydelige på at det er en god relasjon mellom fiskerne i de sørlige havområdene og at dette er noe også de setter stor pris på og som betyr mye også for dem.

Årsmøteagenda

Fredag formiddag står «Regjeringens fiskeripolitikk» på dagsorden frem til lunsj.

«Bruk og vern av Skagerrak og Oslofjorden» skal deretter opp til debatt, før første del av organisasjonssaken behandles.

Lørdag formiddag fortsetter behandlingen av organisasjonssaken, med ordinære årsmøtesaker på plakaten inn mot den avsluttende lunsjen klokken 12.30.