Dette er en arkivert artikkel fra gammel nettside. Formateringsfeil og mangler kan forekomme.
22.10.2022

Tydelig årsmøte

Om bruk og vern

– Marint vern må ikke være å «verne havet mot fiskerne», påpekes det fra årsmøtet i Fiskerlaget Sør. Årsmøtet mener ressursgrunnlaget i Skagerrak kan styrkes, men marint vern i viktige fiskefelt er ikke vegen å gå.

Hele åtte innledere ga sine ulike perspektiver til sak 3 på årsmøtet i Fiskerlaget Sør – «Bruk og vern av Skagerrak og Oslofjorden».

Forankret i historien

Historien om norsk fisk handler stort sett om torsk, sild og sei, sa historiker og forfatter Jo van der Eynden, som var først ut av de åtte innlederne.

Han dro linjene fra de store volumfiskeriene som har gjort Norge verdenskjent som eksportør siden middelalderen, til begrepet «annerledeskysten» fra boka Havlandet, som betegner de sør-østlige kystområdene. Et område med mange fiskeslag, men lite av det meste.

I tur og orden ga deretter Anne Kjos Veim fra Fiskeridirektoratet, Johanna Aarflot fra Havforskningsinstituttet, og Olav Rommetveit og Fredrik Christborn på vegne av Zephyr Vind sine perspektiver fra forvaltning, forskning og ny næring i havrommet.

Til slutt innledet fiskernes representanter, med både en svensk, dansk og norsk stemme inn i debatten:

• Peter Olsson, Sveriges Fiskares Producentorganisation

• Claus Pedersen, Danmarks Fiskeriforening

• Lennart Danielsen, Fiskerlaget Sør

Om vedtaket

Fiskernes grunnleggende avhengighet av et rent og rikt hav legges til grunn når årsmøtet i Fiskerlaget Sør påpeker at man er positivt innstilt til at regjeringen jobber med vern av viktige verdier i havet, både i Norge og internasjonalt.

Samtidig påpekes det i årsmøtevedtaket at Skagerrak skiller seg klart fra andre havområder i Norge. Området har mange påvirkningskilder, mange bruksinteresser og en særskilt hav- og fiskeriforvaltning med hensyn til at flere land er tilknyttet havområdet og høster av ressursene.

Havforskningsinstituttetsfår honnør for arbeidet som har gitt et oversiktlig risikokart for kysten. Fiskerne har savnet nettopp en slik samlet vurdering av påvirkningskildene når det drøftes forvaltningstiltak til havs. Det forventes at kartleggingen legges til grunn for videre havforvaltning i disse områdene fremover. 

– Vi ser frem til et mer konstruktivt samarbeid med andre aktører i Skagerrak med utgangspunkt i kunnskapen som ligger i risikokartet, slås det fast.

Daglig leder Erlend Grimsrud i Fiskerlaget Sør bruker muligheten til å stille Anne Kjos Veim fra Fiskeridirektoratet spørsmål etter hennes innledning.

Marint vern

Som henvist til ovenfor er årsmøtet tydelig på at næringen mener vernedebatten blir for smal – og næringen kjenner seg sterkt utfordret av ulike stemmer og interesser inn mot sin virksomhet i Skagerrak og Oslofjorden.

– Det er naturligvis langt enklere og billigere a? kreve forbud og restriksjoner mot yrkesfiske, framfor a? innføre andre og mer virkningsfulle tiltak, påpekes det.I stedet for at det blir slik at «havet vernes mot fiskerne» ønsker fiskerne at det legges til rette for god utnyttelse av de samlede fiskeriressursene i Skagerrak. 

En bønn fra årsmøtet er at norsk fiskeriforvaltning styrker innsatsen for å utvikle et fleksibelt reguleringsopplegg som er tilpasset det store artsmangfoldet i blandingsfiskeriene i Sør-Norge. Dette er nødvendig dersom ressursene skal kunne utnyttes optimalt.

Redskap

Fiskerne i sør er innstilt på videre arbeid med utvikling av selektive redskap i alle fiskerier. Dersom det ikke er teknologi for lovlig fangstsammensetning og det er samlet sett kvotedekning for bifangst, må fiskerireguleringene i Skagerrak liberaliseres, slik at blandingsfiskeriene ikke utøves ulovlig, vises det til. 

Vindkraft i Skagerrak

Et siste viktig moment i behandlingen av sak 3 på årsmøtet var utfordringene som fiskerne ser for sameksistens med vindkraftindustrien.

Bakgrunnen for dette er omfattende planer i alle de nordiske landene om vindkraft til havs, også i Skagerrak. 

Fiskerne er urolige for hvordan de omfattende planene kan gå ut over tilgang til arealer til havs. Et av de mest utfordrende vindkraftprosjektene for fiskerne i sør-øst er «Vidar», som ligger midt i et av de beste rekefeltene i Skagerrak. 

– De svenske fiskerne omtaler «Vidar» som ett av de to verste prosjektene av de 85 som er aktuelle vindkraftområder langs svenskekysten, sa Peter Olsson i Sveriges Fiskares Producentorganisation i sin innledning til årsmøtet.I vedtaket slås det fast at fiskerne ikke kan akseptere at nye næringer skal ødelegge for fiskeriene, selv om det også vises til at fiskerne ikke er negative til annen aktivitet på havet. 

Fiskerne i sør ønsker seg nå en samlet plan for arealbruk i Skagerrak som kan skape forutsigbarhet for etablering av nye næringer, ivareta etablerte næringer og verne om de viktige marine verdiene i økosystemet i havområdet.

Et råd fra fiskerne er at myndighetene forsøker å se potensiale i å samlokalisere nye marine næringer i områder av Skagerrak som har lite fiskeriaktivitet i dag. Det antas at dette trolig vil ha effekt for både infrastruktur, miljøpåvirkning og konsekvenser for fiskeriene.