Møte om miljøkrav
Fiskarlaget i Svolvær
Såkalt produsentansvar og nye materialløsninger knyttet til fiskeri er noe flere av Fiskarlagets ansatte arbeider med. Under Lofotfishing sist uke møttes representanter for hele næringen i et seminar om temaet.
Fra 1. januar 2025 kommer det en utvidelse av produsentansvaret i Norge, som setter nye krav til innsamling, ombruk og gjenvinning av brukt fiskeutstyr.
Samtidig forskes det, blant annet gjennom SFI Dsolve, på nye nedbrytbare materialløsninger for å redusere skadevirkningene av tapt utstyr.
Nye miljøkriterier for fiskeri fra EU kan i tillegg også påvirke materialbruk.
Norges Fiskarlag har flere ansatte som deltar i arbeidet for å samordne og finne gode løsninger på disse utfordringene.
Våre to medarbeidere Maria Pettersvik Arvnes og Marit Hiim Haugseth var sist uke med da Fiskarlaget deltok under fiskerimessa Lofotfishing.
Det aktuelle seminaret ble holdt fordi mange av de aktuelle partene var til stede i Lofoten og derfor fikk man til et møte i lokalene hos SALT på hurtigrutekaia i Svolvær sist fredag.
Fint møtepunkt
Et hovedtema for seminaret var hvordan produsentene av fiskeriutstyr kan møte framtidens krav til produsentansvar og nye materialer.
Maria Pettersvik Arvnes orienterte i sitt innlegg om Norges Fiskarlag arbeid på miljøområdet.
Under overskriften «Nye nedbrytbare materialer – en del av framtidens løsninger?» pekte hun på både fordeler og ulemper ved dagens og fremtidens fangstredskaper.
Hun sier det er nyttig å møtes til en slik dialog og at Fiskarlagets hovedtilnærming er å bidra til best mulige løsninger i alt vi arbeider med.
-Vi må ta miljøutfordringene i havet og med plast på alvor, og bidra til at våre medlemmer har et aktivt forhold til marint avfall og er bevisst på avfallsproblemet, sa hun og påpeker at hun opplever at fiskerne tar miljøansvar.
Som et ledd i å tilrettelegge for langsiktig og konkret miljøarbeid, reviderte Norges Fiskarlag i fjor sommer vår handlingsplan mot marin forsøpling. Planen har i alt 13 konkrete tiltak som det skal arbeides med frem mot 2025.
Les om Fiskarlagets handlingsplan mot marin forsøpling
Norges Fiskarlag har det siste halvåret samarbeidet med Handelens Miljøfond om en kampanje med fokus på å ta vare på avkapp.
Les om «Liten stump – stort problem»
De kommende ordningene kan sammenlignes med allerede kjente returstrukturer som ER på plass innen andre samfunnsområder.
Mange som gjør noe
Marine Recycling Cluster (MRC) er en arena for arbeidet. Dette er et bedriftsnettverk med rundt 40 selskaper som arbeider for å utvikle utstyr og tjenester innen marin forsøpling. Målet for MSC er at nettverket skal utvikle en komplett verdikjede innen profesjonell sjøavfallskartlegging, opprydding og håndtering.
Kjersti Busch fra SALT pekte på MRCs hovedmål er: Kartlegging, oppsamling, mottak, logistikk og gjenvinning.
Hun kom med et svært konkret eksempel på hvor omfattende behovet er for å fortsette å rydde langs kysten, samtidig som de ulike sjønæringene tar enda mer ansvar og fortsetter å bidra til renere hav.
-Dette er 1,2 kilo søppel som er det du finner per tiende meter på de stedene der det er tettest med søppel, fortalte Kjersti Busch.
Tall fra opprydding viser at søppel fra sjøbaserte kilder står for 90 prosent av det som ryddes på Nordkinnhalvøya i Finnmark, mens bare 18 prosent av det man finner i Oslofjorden har slik opprinnelse.
-Tau og fragmenter fra tau er det man finner klart mest av under rydding på halvøya som huser Kjøllefjord, Mehamn og Gamvik.
Spiser garn
Arbeidet for å utvikle materialer som gjør at fiskeredskaper brytes ned over tid av naturlige mikro-organismer i havet – stod også på agendaen i seminaret.
Hilde Rødås Johnsen arbeider med saken via SFI Dsolve.
Dsolve sin visjon er å redusere plastsøppel og tilhørende problemer som spøkelsesfiske, mikro- og makroplast forårsaket av fiskeri og havbruk. Målet er at tradisjonell plast i disse sektorene kan erstattes med nye bionedbrytbare materialer.
Hun påpekte imidlertid veldig klart – at det er en stor utfordring å utvikle solide og gode fremtidige redskaper.
-Det pågår et stort arbeid i Dsolve for å bidra til at ett problem ikke erstattes av et nytt, men at det blir utviklet gode og fornuftige fremtidige løsninger, sa hun.
F.v. (bakerst) Marit Hiim Haugseth fra Fiskarlaget, Maria Pettersvik Arvnes (Fiskarlaget), Hilde Rødås Johnsen (Salt) og Kjersti Busch (Salt).
God prat
Etter en rekke innledninger, ble det holdt en uformell debatt.
Flere tok til orde for at det beste vil være å klare å samarbeide om hele verdikjeden for å øke blant annet gjenvinningsgraden.
Det er allerede nå omfattende kontakt mellom mange aktører. Dette er relasjoner som er nyttige for alle parter i samarbeidet og derfor tror flere at økt samarbeid er en del av løsningen.
Tau pekes på om en hovedutfordring, men flere i salen var enige om at løsninger som legger opp til registrering av tau ved utlevering og ved retur vil kunne bidra til å gi oversikt over mengdene som er i omløp.
Maria Pettersvik Arvnes sa i sin avsluttende bemerkning at Fiskarlaget vil være positiv til samarbeid om gode fremtidsløsninger som skaper riktige og gode løsninger for fiskerne.
Hun sier det er godt håp om å få til gode løsninger.
-Se bare til Island, påpeker hun. Der klarer de å nå sitt eget mål om å resirkulere 80 prosent av alle plastmaterialer i næringen. Om vi får til gode ordninger, så er det mulig å strekke seg enda lenger, påpeker hun.
Pettersvik Arvnes henviser også til de gode erfaringene som gjøres på et annet område i Lofoten.
-Se bare det Vestvågøy kommune har fått til i samarbeid med Ballstad Slip, sier hun og henviser til møtepunktet Fiskarlaget hadde på Ballstad og i Stamsund med havnesjefen i Vestvågøy forrige uke.
Les mer om vårt møte med havnesjef Kjell Jakobsen i dette oppslaget hos oss i Fiskarlaget.